Costa Rica 29.1

Fredag 29.1 Puerto Limon, Costa Rica

Costa Rica lever opp til navnet sitt, den rike kysten, ved at alt ser litt mer velstående og organisert ut relativt til sine naboer. Vi skal på tur til Veragua regnskogsområde, og siden navnet betyr "se vann" så vet vi hva vi har i vente. Men det eneste vannet i dag er i form av høy luftfuktighet og litt vannføring i elven.

Veragua er en turistmaskin, men også en biologisk forskningsstasjon hvor man forsker både på flora og fauna. Spesielt sommerfugler, frosker og reptiler står i sentrum. Costa Rica er hjem til noe slikt som 5 % av de arter som finnes på jorda så det er vel verdt å ta vare på. De gjør en strålende innsats med begrensede midler. Parken har utstillinger av det meste, siden det er vanskelig å få øye på noe ute i det fri. Dog ser vi både dovendyr og brølaper oppe i trærne, og Marit får øye på en grønn lianeslange som heldigvis ikke er giftig.

Vi har lært at i Costa Rica så bruker man uttrykket "Pura Vida" til alt mulig, fra hilsen til uttrykk for glede og begeistring.
Etter Veragua tok vi en liten runde i Puerto Limon som med sine 70000 innbyggere er den største byen i Costa Rica på karibia-siden.

Til forskjell fra i nabolandene klarte vi ikke å finne en bar med internett, så vi måtte i supermarkedet (tradisjonelt kjent som et Pulperia, siden betjeningen måtte ha like mange armer som en blekksprut, Pulpa, for å klare jobben) for å skaffe et eksempel på det lokale ølet. Vi fikk med oss to av de vanligste, Imperial og Pilsen.

Costa Rica har en brukbar velferdsstat, eksporterer kaffe og bananer som naboene, en god del turisme, men til forskjell fra naboene har de ingen hær. Det kan kanskje forklare at ting går bedre her enn hos naboene...Vi er forøvrig 7 timer etter Oslo nå og skrur klokken 1 time tilbake i kveld, så når vi i morgen skal gjennom Panamakanalen er vi 6 timer etter Oslo igjen.

Guatemala, Honduras 26-28.1

Tirsdag 26.1 Puerto Santo Tomas, Guatemala

Hilde og Frode har lært oss at frokost på lugaren kan være en god ting hvis man har dårlig tid, så det prøvde vi idag. Dagen i dag er siste "Mayadag" og vi skal se ruinene i Tikal. For å komme dit må vi krysse deler av Guatemala og det skjer med et 20 seters fly fra en øde militær flystripe i nærheten av Santo Tomas. Flyselskapet heter TAG

og landet pent etter ca 40 minutter nord i landet ved Peten. Derfra var det buss i ca 1 time før vi ankom de imponerede ruinene. Tikal var en av hovedstedene i Mayariket og et viktig handelssentum. Spesielt templene 1 og 2 var veldig godt satt i stand rundt den imponerende "store plassen". Tempel 4 er det høyeste av alle Mayatempler med en høyde på 65 meter. Det kan bestiges via en tretrapp opp til toppen, siden selve templet ikke er gravet ut. Fra toppen kan man skue utover hele den imponerende Mayabyen Tikal, som selvsagt er på UNESCOs World Heritage List.

Tempel 1 fra tre sider

Tempel 2 og noen mindre templer

Gran Plaza med tempel 1

Delvis utgravd tempel

Returen var akkurat lik, bare i omvendt rekkefølge. Her er litt av det vi lærte:
Guatemala har 15 millioner innbyggere og eksporterer kaffe sukker, og bananer. Folk var veldig hyggelige og opptatt av turisme og ikke minsrt cruiseturisme som er med på å få landet på fote etter borgerkrigen som sluttet i 1996. Over alt hang det valgplakater og vi fikk vite at det var valg i desember som Jimmy Morales vant. Etter all gatestolpelesingen hadde vi bestemt oss for Sandra som president.

Vi spiste lunsj (og fikk internett) ved Peten Itza sjøen på hotell Maya International hvor vi også fikk prøvd det lokale ølet "Gallo" (altså Hane).

Stor avskjedsfest på kaia i Puerto Santo Tomas

Chiquita var også innom for å hente bananer

Onsdag 27.1 Coxen Hole, Roatan, Honduras

Roatan er det ikke mye å si om. Vi har satt våre bein på Honduras jord, funnet et lite badested hvor jeg kunne slå fast at temperaturen i vannet var helt nydelig. Her var vi rett og slett dårlig forberedt.

Det var på sett og vis en øy med mye velstand, hvor det rett og slett var dyrt for oss nordmenn å betale 60USD for en 15 minutters taxi tur til en strand og det var fixed priced for en slik tjeneste. De lever 100% av cruisebåtene (det var 6 stykker inne den 27.1).

Vi gjorde som vi pleier, satt oss ned hos vår mann Wellington, tok noen lokale øl: blant annet Salva Vida (som betyr livbøye!) og brukte hans gratis WiFi.

Torsdag 28.1 Til sjøs, utenfor Nicaragua

Nok en dag i sjøen og det er fantastisk temperatur. Endelig får Pål og jeg utført vårt faste "lunsj på balkongen" rituale.  Den består alltid av Club Sandwich og rosevin. Slik er det med den saken.

Noe har vi lært i dag også av Dr Don Klein (mannen som står for forelesningene ombord), dvs veldig mye har vi lært om Panamakanalen som vi skal igjennom om to dager, så det gleder vi oss nå veldig til!

Belize 25.1

Mandag 25.1 Belize City

Nytt land, denne gangen tidligere Britisk Honduras som nå heter Belize. Vi tendret fra båten og i dag hadde Hilde og Frode en annen utflukt enn oss.

Bygninger i Belize by

Dagen var preget av flinke guider, vi lærte mye nytt om dagens Belzie og enda mer om Mayakulturen. Det bor ca 350000 innbyggere her og det er alle slags folkeslag som er kommet hit på forskjellige måter gjennom historien, og med alle typer religioner. I følge vår guide var Amish folket svært viktig for landet da de leverte 75% av all jordbruksproduksjon på gamle måten. 1 av 5 livnærer seg av turismen. Det er et fattig land, men de vi snakket med var veldig vennlige. Belize er landet som er kjent gjennom Madonna som "La Isla Bonita". Vårt hovedmål for utflukten idag var Altun Ha,

en Maya middelklasseby som har utgjort et viktig handelssenter. Her er det funnet en fantastisk jadefigur i form av et hode av solguden Kinich Ahau, som nå befinner seg i hvelvet til sentralbanken slik at den får ingen se. Men et bilde fikk vi da se ihvertfall. 60 arter av slanger befinner seg i junglen her, sammen med noen nydelige Tucan-arter (nasjonalfuglen) og tapir, et pattedyr som Belize har utnevnt til nasjonaldyr. Men viktigst er Mahognytreet som de har funnet plass til i flagget. Det var hovedgrunnen til at britene holdt til her i nesten to hundre år.

På toppen av tempel B3 i Altun Ha

Marit får massasje mens hun sipper det lokale ølet

Belikin og Lighthouse er de to lokale bryggene i Belize

I kjent farvann 21-24.1

Torsdag 21.1 Key West

Dagen i dag har gått med til gatelangs sliting i Key West. Ingen ting har endret seg siden sist. Hippiene er like grå og slitte, stemningen er like høy, sangene like skrålete og barene proppfulle allerede klokken 11.00. Første dagen med sol og varme, men nå ved avreise trekker skyene seg sammen så det blir neppe noe av Key West sin verdenskjente solnedgang. Men alle hadde samlet seg til Sunset Celebration selv om man ikke kunne se den.

Highlights i Key West: Southern Most point, Southernmost on the Beach, (vårt gamle hotell), Little White House, Harbour Walk og Duval Street.

Eduardo Gato Guest House hvor vi alltid har hatt lyst til å bo

Sjefene på havna

Rutetiden for Havana Special, toget som engang gikk til Cuba fra Key West

Fredag 22.1  Ombord hele dagen
Idag skal vi holde oss i Mexico-Gulfen hele dagen. Det regner i byger, så vi ser ikke Cuba som vi akkurat nå passerer forbi. Men det er varmt og godt så vi skal nok få hvilt oss gjennom dagen.
Livet ombord er ikke akkurat slitsomt. Dagen starter med at Aftenposten kommer på døren vår.

På 8007 henger VG i blått nett på dørklinken. Fruene starter ofte med trim på 10ende dekk med utsikt fra elipsemaskinen over havet eller hvor det nå måtte være skipet velger å legge til. Sporty som vi er tar vi trappen ned til femte hvor en armada av kelnere står klar til å servere frokost. Så skal dagens program og utfordringer utføres.

Av og til serveres lunsj ombord, andre ganger i land. Vi kan få kanapeer på rommet kl 16.00, eller vi kan få afternoon-tea på øverste dekk, eller begge deler.

Teatime med Cupcake buffet

Innimellom spiller vi Gruble og slår fast at vi er relativt tomme i hodet. Vi har også Yatzy og kortstokk, så det er nesten som å være på en hytte. Forskjellen består i at vi trenger ikke stille til kjøkkentjeneste for så er det plutselig middag i en av 4 restauranter og slik går no dagan....

Lørdag 23.1 Cozumel

Det er tredje gang vi er her på Cozumel, og nok en gang slår vi fast at det er begrenset hvor spennende denne destinasjonen er. 

Byen på Cozumel

Etter en runde på byens gate tok vi taxi til Chankanaab Beach Park. Der kikket vi litt på fisk og fugl og krypdyr,

Amerikansk krokodille, til forskjell fra Floridas alligatorer

samt oppsett av byer slik de forskjellige urbefolkningene levde i dette og andre områder i Mexico. 

Olmec, Toltec, Aztec, Maya....

Vi la spesielt merke til treet som spredte greinene nedover mot bakken slik at det ble som et naturlig gjerde. Vi døpte vi det til gjerdetre, men det har sikkert et mer offisielt navn. 

Gjerdetre med giganthode

Vi gikk innom byens supermarked og fikk med oss 2 Leon som er vårt yndlingsøl fra Mexico. En viktig aktivitet i land er å besøke steder som har gratis WiFi, og da ser det slik ut:

Problemet er at vi er plaget med dårlig vær (mye vind) og kan ikke foreta oss det som er meningen  at man gjør her, nemlig sol, bad og snorkling. Og Andresen som har fått ny dykkemaske med styrke til jul......

Søndag 24.1 Costa Maya
Søndagen starter med strålende sol og rolige vindforhold så nå begynner det å minne om ferie. Den første av utfluktene med båten sto på programmet i dag, og vi fikk anledning til å føle oss som virkelige cruiseturister, der vi i flokk fulgte vår guide Reggie som gikk foran med flagg. Vi fikk også anledning til å føle oss unge å spreke ihvertfall sammenlignet med de andre turistene i gruppen...
Utflukten gikk til Mayaruinene i Chacchoben (Som betyr rød mais på mayaspråket) Ruinene bestod av en serie templer, hvorav det største var bygget oppe på en stor kunstig høyde. Alle mayatempler er oftest bygget i forhold til bestemte astronomiske forhold, og her var det slik at solen sto rett over hovedtemplet ved vintersolverv, den 21 desember. Ruinene er godt satt i stand, noe som må til siden jungelen tar tilbake en hvilken som helst bygning i løpet av en generasjon. Disse bygningene ble funnet i 1972 og var restaurert tidlig på nitti-tallet. 

Resten av dagen tilbringes i havnen, hvor Marit benyttet det store svømmebassenget 

til en lang svømmetur, deretter på skipet og imorgen befinner vi oss i Belize.

Delfintrening i Puerto Costa Maya

Miami 15-20.1

Fredag 15.1
Vi er på vei til Miami og har kommet frem til Paris Charles de Gaulle. Alle som leser vår blogg, vet at vi mener at flyplasser er til for å skrive/sende blogg fra. Eventuelt å reise fra. Siden vi ikke har opplevd noe enda er dette veldig kjedelig synes fru juniorpensjonisten. Vi reiser fra terminal 2E gate M, og vi ankom terminal 2G med Oslo flyet. Selvsagt må man da ta buss i mellom, etter en del fransk køståing. Det er ikke mye å si om dette stedet, bortsett fra at utsikten fra vinduet var ganske ¨landlig¨. Legg merke til kua med kryssende flytrafikk.

Flyet vi fløy med. Legg merke til kua som gresser...

Totalt ankom vi hotellet 2 timer for sent, 1 i Paris og 1 her i Miami fordi ingen kunne finne gaten vår....Ved ankomst til Riviera ble vi oppgradert til en stor suite så det er deilig med plass, gratis shuttle til hotellet tok vi også. Vi bor ikke her alene, vi deler suiten med 50 kjøttetende mygg.

Her bor vi på Riviera Hotel, South Beach

Doggie Bag Pizza inntas til frokost på 204

Lørdag 16.1
I dag venter vi på Hilde og Frode, mens vi klør på våre opphovnede myggestikk. Vi går i nabolaget med kartet feil vei og havner helt andre steder enn antatt.  Vi oppdager at det er svært dyrt å være norsk i Miami. 1 dollar koster, 8.88 og nesten alt er like dyrt eller dyrere enn i Oslo. Sjokk!! Forståelsen for hvordan utenlandske turister har det i Oslo og hvorfor amerikanske turister strømmer til Norge i hopetall har økt!

Bass Museum of Arts i South Beach

Men det var der tross alt...

Søndag 17.1
Hilde og Frode ankom i går kveld og etter en god natts søvn skal vi nå "gjøre Miami". Vi har bestilt South Beach's svar på "gatebussen". Det begynner med en forsinkelse ved pick-up for siden å ta av i form av kaos. Gatebussen er smekk full, noen må sitte nede, andre må med livet som innsats sitte i midtsete uten belte bak. Så er det ut av bussen, inn på kontor, inn i bussen og slik suser logistikken, mens følelsen av å være på Cuba øker. Vi skal på båt og kikke på kjendisenes palasser, deretter på busstur med en usedvanlig dårlig guide. På toppen av det hele sier de at de jobber bare for driks. Jeg kan fortelle at prisene på sightseeing her er dyrere enn i Oslo, så hvis guider og sjåfører ikke får lønn, hvor går penga?? En ting lærte vi ihvertfall, Miami uttales med lang i og a, og er et indiansk ord som betyr ferskvann.

Miami Skyline

Det hjalp ikke at det var bikkjekaldt og sterk vind. Vi hoppet av så fort vi kunne og vandret langs Ocean Road med de vakre art - nouveau byggene og kikket såvidt i bodene som var satt opp for anledningen. Prøvde meg på streetfood krabbekake til USD 10,- altså 3 ganger så dyr som Fjellbergs fiskekaker, men ikke 3 ganger så god. Desverre var vi så kalde at vi fikk ikke noe ordentlig ut av den i utgangspunktet spennende gaten. Frode har dessuten etter eget utsagn en Herreforkjølelse og var litt ekstra frossen. Middagen ble inntatt på Pied a Terre, en franskinspirert restaurant beliggende i Cadet Hotel.

Mandag 18.1
Dagen i dag var satt av til et besøk i Everglades. Det er jo det opprinnelige Florida med vann, cat tail grass og alligatorer blant mye annet. Vi besøkte Everglades Holiday Park i Broward County (nabofylket til Miami-Dade) og begynte med en times airboat tur under kyndig ledelse av kaptein Mike (som interessant nok var halvt Sioux halvt italiener !). Han klarte å finne et par alligatorer, selv om de ikke liker vind og kulde og da søker tilflukt på bunnen. 

I tillegg så vi fugler, krypdyr og vekster og fikk en rekke tips om hvordan man kan klare seg i Everglades alene hvis man skulle være så uheldig å havne der alene. 

Sur Iguana i treet

Kort oppsummert: Drikk vannet, spis larvene inne i gressstråene og forbind eventuelle sår med kjernen i gresset. Og ikke irriter alligatorene. De er ikke agressive, men vil spise deg i selvforsvar.
Etter båtturen var det et lite show med Chris fra tv-showet Gator Boys hvor han viste at man kan omgås alligatorer hvis man bare vet hvordan. Tatt i betrakting at de har kjever som biter tvers igjennom armer eller bein så bør man virkelig vite det....

Dagen ble rundet av med middag på YUCA (Young Urban Cuban American) på gågaten Lincoln Boulevard, en gate som har alt som kjennetegner Syden, dvs drinker med paraply, happy hour og innkastere i fleng. Men det er en avslappet atmosfære og helt OK mat. Og det er gratis bilde med i billetten:

Tirsdag 19.1
Hver morgen spretter vi opp, snører joggeskoene og går tur før frokost på promenaden som strekker seg langs hele Miami Beach. Vi går bare på en liten del langs Ocean Drive som går gjennom hjertet av det berømte Art Deco distriktet. Det gjør godt!

Dagens program bestod kun av å spise lunsj og da valgte vi det stedet vi lovte oss selv å komme tilbake til forrige gang vi var i Miami for 8 år siden. Stedet er strandkafeen til hotell Ritz-Carlton og kan varmt anbefales!

Vi rakk en middag også på Trattoria Cara Mia, som lå såpass langt unna at vi måtte bruke Uber både frem og tilbake. Uber hadde biler på mindre enn to minutter og prisen var ikke høy, så vi var svært fornøyd med transporten. 


Onsdag  20.1
Nå er vi klar til 18 dager på bølgen blå. Slutt på lett tilgang til internett, så oppdateringene blir sjeldnere. Frode gleder seg som et lite barn. Vi håper bare at han ikke blir skuffet. Juniorpensjonistene kjenner skipet fra før, da vi var på søsterskipet i Svartehavet. Skip o'hoi! Vi seiler kl 18.00. 
Siden vi ikke har den fjerneste ide om kvaliteten på internetten ombord har Hilde og Frode kvalitetstid med barnebarna før de går ombord.

Vel installert ombord med tomme kofferter under sengen og hilsing på alle som skal ta vare på oss inklusive butleren. Fordelen med å være 4 personer er at det blir to velkomst-Jacquarter som venter. Hurra!

Mens vi venter på lugaren...

Solnedgang over Miami