fredag 2. mai 2014

Wien 15-20.4

Vi ankom Wien med toget ca 13.30. Hr juniorpensjonisten hadde vært kjempeheldig med hotelbookingen, midt i smørøyet ved hovedgaten Kärntner strasse. Vi fikk et suverent tilbud og hotell Ambassador viste seg å være enda mer sentralt enn vi forventet. Rundt hotellet fantes det utallige frokostrestauranter så det var bare bra at frokosten ikke var inkludert.
Wien var storslagent og Wiens historie er uhyre spennende. Bygningene forteller sin helt særegne historie og kan ikke oppsummeres i en blog.
To ting forundret oss: Det var lov å røyke på alle barer og påsken ble ikke feiret før 1. påskedag. Selv langfredag var alt åpent som vanlig. Flaks for oss som hadde flere alvorlige anfall av kjøpetryner.
Stadtpark i Wien

Valsekongen Strauss dekket med bladgull

Rett ved hotellet lå Albertinamuseet og på andre siden et gripende monument for å minnes alle som ble drept under det nasjonalsosialistiske styret under den annen verdenskrig. Den er laget av granit fra området rundt Mauthausen konsentrasjonsleir. Akkurat her lå en bygning som ble bombet og mer enn 300 mennesker ble levende begravet.
Minnesmerke mot krig, av Hrdlicka
Vi brukte mye av ettermiddagen til å traske og gå både høyt og lavt og  lette med lupe etter trenchcoater, så vi måtte stadig innom fine kafeer for å hvile litt. Vi spiste faktisk både lunsj og middag på Skybar rett overfor hotellet vårt for der var det røykfritt.

Skjærtorsdag: Vi kjøpte Wienkortet 72 timer, som skulle gi oss gratis transport og rabatter på museer og sightseeing. Dagen startet med en liten trikketur, vi handlet flotte skjorter og vi gikk og gikk til vi inntok lunsj i Rådhuskjelleren. Det interiøret var storslagent.


Langfredag var sightseeingdag og konsertdag. Vi hadde planlagt dette i den tro at alt var stengt slik vi er vant til fra tidligere besøk rundt omkring i det store Europa. Vi var på sightseeing med en fantastisk flink guide, som gav oss mye informasjon. Høydepunktet var Schoenbrunn. Vi forlot gruppen på Belvedere for å gå tilbake til byen. Byen innenfor murene er faktisk veldig liten og det er gåavstand i alle retninger.


Detalj fra Schoenbrunn
Påskeegget til Maria Theresia, hun hadde 19 barn så hun trengte stort påskeegg

Belvedere
Aftenen var satt av til konsert. Vi hadde kjøpt billetter på forhånd på nettet til Wiens Mozartorkester konsert i intet mindre enn Musikverein Grosser Sal, flott konsert og fine plasser, men det var utrolig mange asiatere som virret rundt og tok bilder.Det underlige er at dette er samme sal som er på TV hver første nyttårsdag, men da er den mye mye større. Det var i det hele tatt mange folk overalt i Wien og lange køer var det også. Det var så vidt vi fikk mat...


Påskeaften var shoppingdag, Pål shoppet dress og bukse og fikk det hele lagt opp og levert på hotellet på selveste påskeaften! Man kan ikke klage på servicen. Med så fine klær måtte han selvsagt ha nye sko også. Superflotte, håndsydde fra Budapest. Etter alle denne shoppingen hadde vi heldigvis booket bord på Meierei. Da måtte vi jo ha ost:


Siste bilde viser fangsten vi tok med oss hjem til Norge som niste. En må passe på at overgangen ikke blir for brå. Søndag første påskedag var utsjekk og retur med fly først kl. 20.00 Da gjaldt det å fylle dagen og se til å få utnyttet Wienkortet. Så langt hadde vi bare trasket rundt og nesten ikke brukt dette kortet. Altså Hofburg og Kronjuvelene først:
Flotte juveler og kapper bak denne døren

Efesosmuseet. Østerrikerne hadde også vært og forsynt seg



Sa jeg noe om kø overalt? Hverken Dehmel eller Sacher var noe å tenke på. Det er jo en kjent sak at jeg i prinsippet ikke står i kø. Her har vi fått sneket oss inn på Cafe Central og søndag var også kakedag. Vi juniorpensjonister må passe oss så vi ikke spiser for mye kake, så dagen i dag var en stor dag. Vi kunne jo ikke forlate Wien uten å ha spist kaker. Pål spiste apfelstrudel og jeg noe Napoleonsaktig og vi satt ute i solen og så på køen. Og når vi snakker om kø hadde vi prøvd oss flere ganger hos Figlmuller. Vi fant ut at hvis vi prøvde oss ca kl 16.00 så burde det være håp om å få smake Wiens største og mest kjente wienerschnitzel. Her er beviset og vi sto bare 15 minutter i kø.

Stabelen med ustekte wienerschnitzel i kø på kjøkkenet
På vei til Figlmuller gikk vi gjennom virkelig vakre passasjer, var på påskemarked, palmehuset med sommerfugler og nøt de siste timene i Wien.
Fersel passasje