London - Barcelona via Loire og Bordeaux del 3

Barcelona tirsdag 27 mars

Endelig litt penere vær! 12 grader og skiftende skydekke føltes plutselig som sommer etter all kulda. Vi begynte dagen med innkjøp av 72 timers Barcelona transport kort (men tips: det er mer lønnsomt med 10 klippskort som kan deles av to). Deretter brukte vi metroen til La Sagrada Familia for å sjekke hvor langt de var kommet siden sist. 

Gaudi's basilica fra tre forskjellige vinkler

Det var faktisk nye elementer å se, ett nytt sentralt tårn blant annet, så det går da sakte fremover. Vi ruslet derfra nedover Carrer Sardenya og kunne beundre busstasjonen Norte og parken rundt. Vårt forsøk på å sitte ned på et hjørne strandet på en kineser som virket så underlig at vi valgte å gå videre. Alt for mange av lokalkafeene er overtatt av kinesere, og de ser ikke ut til å forstå seg på kundenes behov (eller sprog..) Vi tok trikken ned til Port Olimpic og fant et sted å sitte i solen, Barnabier,  for et par tapas. Siden halve det lokale politiet hang ved disken tok vi det som et kvalitetstegn. Tapasen (croquettas selvsagt) var bra og havsutsikten upåklagelig. Etter lunsj spaserte vi langs strandpromenaden og gjennom La Barcelonetta før vi tok metroen til Passeig da Gracia for å spasere til hotellet. Det ble tid til en miniburger og et glass cava på Vivo Tapas rett ved siden av hotellet. Etter litt hvile var det tid for å møte Stein for en rusletur gjennom bydelen Gracia. Vi stoppet på Placa del Sol før vi ankom restaurant Botafumeriro for et fantastisk sjømatmåltid servert av en stab med hvitkledde filipinos. 

Interiør, blekksprut og verdens beste Bunuelos

Kjendisfaktoren på fotografiene var høy, og kvaliteten på råvarene likeså. Kvelden ble rundet av på Crosmas bar.

Barcelona onsdag 28 mars

Hvis gårsdagen var brukbar er dagen idag strålende, med 18 grader og helt blå himmel! Dags for kort arm og caps mot sola og nytelse. Etter et forsøk på shopping på El Corte Ingles, tok vi oss ned til Port Vell for å sitte en time i solen på El Chipiron utenfor kjøpesenteret Mare Magnum. 

Utsikt til Montjuic

Vi så på havnerundfartbåtene og tenkte at det var en for kort og kjedelig tur til å gjøre. Etter litt mer tenking kom vi på at vi har gjort turen på et tidligere besøk og funnet ut at det ikke var verd det. Vi bestemte isteden for å ta Funicularen opp på Montjuic, for å spise lunsj på restaurant El Xalet de Montjuic, som vi etter et tidligere besøk husket at har fantastisk utsikt over byen. 

Mat og utsikt på El Xalet

Terassen var ikke åpnet for sesongen ennå, men vi fikk plass ved panoramavinduet inne. De er fullt fortjent nevnt i Michelinguiden for 2018, for maten var meget bra. Etter lunsj var det tid for å ta Teleferic'en helt til topps for å nyte utsikten fra kastellet. 

Utsikt fra Teleferic'en på en klar dag

Vi nøyde oss med en spasertur rundt og så turen ned igjen før vi tok bussen til Pl. Catalunya. Siden vår venn Pelle har foreslått et bytte med Fuet pølser mot kaffe fra Roma måtte vi sette oss for en hvil på baren El Glop mens vi ventet på at delikatesseforetningen Colmado Quilez skulle åpne 16.30. De kjører fortsatt med gammelt system hvor man etter handling må gå til kassen for å betale før man for utlevert varene - men det er varer verdt å ta med seg! Middagen skulle inntas på et helt spesielt sted, og for å komme dir spaserte vi bort Gran Via til Tetuan og videre ned Passeig de Sant Joan til Arc de Triomf for et lite pit stop. Så gjennom Born til dagens middags mål Passadis del Pep. Korridoren til Pep betyr navnet og det er akkurat det man må gjennom før man kommer inn i restauranten. 

Korridoren til høyre, samt litt interiør og de berømte rekene

Ingen skilt eller menyer på utsiden så du finner ikke dette stedet hvis du ikke vet om det. Pep serverer fersk sjømat inntil du ikke klarer mer så bring sult (og lommebok for sjømat er jo ikke billig). Men fantastisk godt var det fra tunfisktartar til rekene fra Palamos samt alt det andre. Dette stedet må man bare ha besøkt for å kunne si man har vært i Barcelona!

Barcelona torsdag 29 mars

Denne dagen hadde bare ett formål nemlig endelig å få spist litt Paella! I påvente at det skulle bli lunsjtid foretok vi litt shopping på Sephora og i Corte Ingles sin sportsavdeling. En hvile på plassen utenfor katedralen (hos hotell Colon) ble det også tid til. Utenfor Mercat Santa Catarina så Marit en bod med håndlagde skinnvesker, noe som førte til litt vurdering av veskebehov. Siden temperaturen hadde falt la vi turen om hotellet for å hente litt mer klær før vi dro til Port Olimpic og strandpromenaden der for å spise Paella på Ca la Nuri Platja. Den hadde blitt varmt anbefalt og vi kan skrive under på den anbefalingen. 

Forrett og Paella

Klassisk god sjømat paella med reker, sjøkreps, blåskjell og blekksprut, og de hadde en svært god rosevin også med det dessertklingende navnet Sorbet. På vei tilbake dro vi innom veskemakersken og kjøpte en håndlaget skinnsekk og rakk og teste en Sangria på terassen til hotell Condes de Barcelona, med fantastisk utsikt til Gaudi's La Pedrera og Sagrada Familia. 

Tidlig tapas middag ble inntatt på Cachitos på Rambla Catalunya, før vi rundet av med en GT på vårt utmerkede hotell.


Barcelona fredag 30 mars
Hjemreise er aldri moro, men vi besluttet å forsøke et eksperiment, nemlig å ta metroen til flyplassen. Vi visste at vi skulle ta linje 5 til Collblanc og bytte til linje 9 i retning syd til Terminal 1. Siden vi hadde 3 dagers metrokort som inkluderer billett til flyplassen så var det verdt et forsøk. Det tok temmelig nøyaktig en time fra vi forlot hotellet til vi var på flyplassen så til en annen gang vil vi nok heller ta taxi som tross alt ikke koster mer enn 35 euro i Barcelona. SAS direkte hjem på SAS Pluss poengbillett, noe som ga god mat, fantastisk sjokolade og en brukbar musserende vin!

London- Barcelona via Loire og Bordeaux del 2

Amboise til Bordeaux fredag 23 mars

Vi benyttet formiddagen til en spasertur i Amboise, med et innlagt besøk på markedet.

Marit handler lunsj til toget

Overfloden av ferske varer (fisk, kjøtt, grønnsaker og bakervarer) får en til å innse hvor dårlig det står til med ferskvarene i Norge. Synd vi ikke kunne ta med ett lass med varer hjem! Vi tok en Tarte Tatin og en kaffe hos Patisserie Bigot ved siden av slottet i Amboise.

De har holdt på en hundre års tid og har blitt en attraksjon for seg. Deretter pakking og avfart til TGV stasjonen i St Pierre des Corps, utenfor Tours. TGV turen gikk greit som vanlig uten at noen fra SNCF sjekket billetten (trenger man strengt tatt å betale...?) Vi tok oss frem til hotell Burdigala (som er det Asterix & Co kalte byen Bordeaux) og gikk en tur for å se på byen som er svært sjarmerende. Vi spiste på brasserie Noailles som er så fransk som det går an, og med svært god mat, selvsagt med en flaske lokal vin til.

Bordeauxs Nasjonalkake: Canele de Bordeuax. Denne blir servert til alle måltider inklusive frokost og er rombasert.

Bordeaux St. Emilion lørdag 24 mars

Klare for en lang tur ble vi møtt av vår guide Herve fra Max Le Chaffeur for en to timers spasertur i gamlebyen og sentrum av Bordeaux. Det er mye historie å by på her, men for oss nordboere må vi forsøke et par holdepunkter. Det første er Eleanor av Aquitaine som først giftet seg med en fransk konge (Louis VII) skilte seg fra ham, og giftet seg med Henri Plantagenet. Hun fikk flere barn med ham, hvorav de mest kjente er Richard Løvehjerte og Johan uten land, og dermed ble Bordeaux og hele Aquitaine engelsk i tre hundre år. Etter hundreårskrigen stolte egentlig aldri franske konger på folk fra Bordeaux. Forsvarsverkene i byen hadde kanonene rettet inn mot borgerne i byen.... Engelskmennene måtte gi avkall på byen men de var og er forelsket i vinene herfra som de kaller Claret (fordi vinene herfra var mindre grumsete enn andre), og dette har gitt byen stabile inntekter i 500 år.

Den store klokken, teateret og børsplassen i Bordeaux

Alain Juppe som er og har vært borgermester har satset mye på å pusse opp alle byggene fra 1700-tallet, bygge nye praktbygg og anlegge moderne trikkelinjer. Alt dette bidrar til at det er en meget sjarmerende by å rusle rundt i. Vi så en hel rekke folk i kø til restaurant L'Entrecote, som bare serverer en rett (ingen premie for å gjette hvilken), noe de har holdt på med siden 50-tallet. Vi inntok vår lunsj på La Familia, et brasserie i den nyrenoverte mathallen i byen som ligger vegg i vegg med det splitter nye museet for vin, La Cite du Vins.

Vi lærte at markedet tiltrakk seg mange bobo's (fransk forkortelse for borgerlige bohemer, som vel må være løkkahipsternes franske fettere).

Etter lunsj kjørte vi til St Emilion øst for Bordeaux, på Dordognes venstre bredd. Dette er en liten middeladerby på ca 2000 innbyggere som er utrolig vel bevart, ultrasjarmerende og med en plass på UNESCO's verdensarvsliste.

Vi fikk se den største underjordiske kirken i verden, hulen hvor St. Emilion selv hadde bodd (han er forøvrig ikke helgen selv om de bruker betegnelsen Saint). Katakomber har de også, noe som skyldes all kalksteinen som ble brutt ut til husbygging inne i Bordeaux by. Disse hulene blir nå brukt til å lagre vin og de henger sammen i ett nettverk som strekker seg under byen og området rundt.

Klokketårnet over den underjordiske kirken i St. Emilion

Dette fikk vi se når vi var på omvisning og smaking hos Chateau Franc Mayne rett utenfor byen. Her lager de en første vin som er Garnd Cru Classe under Chateau navnet og en annen vin med navnet Les Cedres etter sedertrærne som omgir eiendommen.

Vi smakte Les Cedres 2014, Chateau Franc Mayne 2011 og 2004. Alle laget på 90 % Merlot og 10 % Cabernet Franc. Dessverre var 2005 årgangen utsolgt, den går for å være den beste i St. Emilion i moderne tid. Etter alt dett var det tid for retur til hotellet hvor byen gjør seg klar til det årlige maratonløpet som går av stabelen idag klokken 8. Vi fikk anledning til å oppleve løpet på vei hjem fra vår lille snackmiddag (salat, ost og vin) på La Brasserie Bordelaise. Det viste seg nemlig at det tok 25 minutter før det endelig ble et hull stort nok blandt de løpende til at vi kunne krysse gaten. Men folkelivet og heiagjengene var helt upåklagelig!

Bordeaux Medoc søndag 25 mars dagen da alt og ingenting klaffet

Dagen begynte med en liten vente-sightseeing i Bordeaux siden vi hadde god tid før første vinsmaking. Vi fikk se restene av det gamle romerske amfiteateret, som hadde et lite lokalmarked foran seg.  Det var vakre farger, men de kommer ikke så godt frem, for været var ikke med oss idag.

Deretter en titt på tyskernes varige minnesmerke, den gamle ubåtbasen fra annen verdenskrig. Man forsøkte å rive, men siden det var umulig er den nå tatt i bruk til kunstutstillinger. 

Ikke akkurat vakker, men ruvende

Så var tiden kommet for første vinbesøk hos Chateau de Taillan i Haut Medoc, klassifisert som en Cru Bourgeois. 

Her var all elektrisitet borte, men vi fikk en sjarmerende stearinlys og mobiltelefon opplyst tur i kjelleren. Selv Pål klarte å finne lykten på sin mobil. Vi fikk smake en hvit, to røde og en rosè. Rosè-vinen skyltes at en av de fem søstrene som eide eiendommen ikke drakk rødvin så da måtte man begynne med rosè. Et så smart valg at vi kjøpte med en. På veien til lunsj i Pauillac stoppet vi for foto ved flere av de store slottene som f. eks. Chateau Palmer og Chateau Margaux.  

Slottene Palmer, Margaux, Pichon Baron og Cos D'Estournel

Pauillac (hvor både Lafite, Mouton-Rothschild og Latour hører hjemme) er en liten landsby ved Garonne og ikke så mye for øyet. Restaurant La Salamandre var moderne med svært god mat og et godt utvalg i vin på glass. Rødvin til camembert forretten og hvitvin til torsken var utmerket. 

Franskere blir det ikke.

Etter lunsj noen flere fotostopp før neste smaking på Chateau Hourtin-Ducasse. Her prøvde vi også tre røde (årgang 2014, 2011 og 2007), og en rosè i tillegg til at vår ganske unge guide (en av de syv barna på gården) brukte en pipette på en tønne slik at vi kunne smake 2017 årgangen. Den blir sjelden i Bordeaux siden april frosten tok mye av avlingene, hos noen faktisk hele avlingen! Det som ikke klaffet her var at noen Australiere hadde blitt til Nordmenn i den unge vinentusiastens sinn, så da ble vi flere på visning og her var det også satt frem nydelig mat. Men etter den lunsjen var det ikke mulig
å få ned noe mer enn noen ytterst små slurker med vin. På dette Chateauet var det 7-barns moren som foretrakk rose fremfør rødt, slik at de også var blitt nødt til å produsere en flaske til henne.

Dette chateauet var helt familiedrevet og opptatt av miljø og sånn. De brukte noen biodynamiske prinsipper, men nedgravde kuhorn med møkk var ikke blant dem (heldigvis...). Nå hadde regnet etterhvert blitt litt mere intenst så vi satte kursen for vårt siste stopp Chateau Boyd-Cantenac i Margaux.  Det som ikke klaffet her var vårt møte med en eldre gentleman som så ut som han var gartner som tuslet rundt på bruket og som etter å ha tenkt seg om kom på at vi kanskje var ventet idag.  Det som klaffet var at han viste seg å eie Chateauet og hadde full oversikt over det aller meste og var svært underholdende og dyktig.

Vi blindsmakte på ulike årganger av husets annenvin, før vi smakte (også blindt) på toppvinen i to årganger fra 2013 og 1999. Ingen tvil om at disse vinene kommer seg med åra! Alt i alt en fantastisk tur i Medoc - synd vi ikke kunne ta med mer hjem. 
Mette av inntrykk dro vi tilbake til hotellet, som for øvrig er meget fint. Vi tok en liten runde på byen og tok en enkel bryllupsdagsburger (på brasseriet L'Intendance), med et glass vente-champagne under en ikke annonsert kraftig regnbyge som Yr hadde misset. Siden dette er dagen hvor alt og ingenting klaffet, så tar vi med alarmen som gikk 06.00 natt til 26.3 når vi lå i vår dypeste søvn. Litt desorientert lurte jeg på om Pål hadde skiftet melodi på telefonen sin før det gikk opp for oss at dette var en ekte brannalarm. Vi hoppet i fillene og kom oss ut, tok nødutgangen og trappene før vi kom til resepsjonen og fikk vite at dette heldigvis var falsk alarm utløst av en av gjestene og at det bare var å gå og legge seg igjen. Så det gjorde vi. Dette har vi naturlig nok ikke bilde av.

Bordeaux mandag 26 mars

Etter den brå starten på dagen måtte vi ta det rolig resten av den, flyet gikk jo ikke før 21.45. Vi tok en rolig runde i Bordeaux, hvor vi drev innom en butikk eller to. Vi hadde også hørt om la Maison du Vin hvor man kan sitte ned og for en billig penge smake seg gjennom et eksempel fra hver av apellationene i hele Bordeaux. Høres ut som vårt sted egentlig så vi gikk innom og tok plass i baren. 

Endelig fikk vi smake en god Cremant du Bordeaux, noe brasserier og barer tenderer til ikke å føre siden det er mer å tjene på å pushe ekte sjampis. Men her fikk vi prøvd både hvit og rosè Cremant og begge var strålende. Vi noterte oss at vår venn på Boyd-Cantenac var valgt ut som representant for AOC Margaux så vi bestemte oss for å komme tilbake. Nå var det tid for lunsj og vi hadde sett oss ut et brasserie (La Belle Epoque) som så hyggelig ut. Problemet var at klokken var blitt kvart over to når vi ankom og da får man ikke lunsj i Frankrike. Ikke nok med det vi ble nektet å bruke toalettet siden vi ikke var kunder.... La os si det sånn, der setter vi ikke våre ben noen gang heretter! Det førte til litt panikkartet leting etter noen som serverte lunsj til 14.30 og bare fem minutter for sent ble vi sluppet inn på Le Quatrieme Mur, som viste seg å være en av byens beste restauranter med tilhold i den ene veggen i byens meget elegante teater. 

Chefen Phillippe Etchebest er Frankrikes svar på Gordon Ramsey som passende nok driver sin restaurant i hotellet på andre siden av plassen. Torsk, ost og vin er aldri feil til lunsj. Etter måltidet trengte vi en trikketur så vi tok linjene C og A litt frem og tilbake slik at vi fikk krysset den gamle steinbrua over Garonne i trikk (med linje A). Så var det tid for et glass Boyd-Cantenac 2013 på Bar a Vin, før Marit fikk shoppet en jakke og vi kunne vende tilbake til hotellet for å avvente transport til flyplassen for å ta oss til Barcelona. Flyet ankom Bordeaux en halv time sent, men piloten ville hjem for kvelden så han tok det inn på veien. Og dermed ankom vi hotell Gallery til samme rom som sist (!) før midnatt.

London- Barcelona via Loire og Bordeaux del 1

London mandag 19 mars
Dagen startet med stevnemøte på Terminal 2 på Heathrow. Pål kom fra fotballtur i Huddersfield og jeg fra Oslo. Utrolig nok havnet vi ved ankomsten med 5 minutters mellomrom. Nesa mot Saint Pancras med flytog og tube, dyrt og dårlig. Bare så det er sagt. Det går ikke an å vifte med wifiskyen på kortet og tro at portene på tuben åpner seg på magisk vis. Dette må vi finne ut av til neste gang.

Vår velkomst på rommet. Dette kan jeg vende meg til!

Ved ankomst til hotellet Pullmann Saint Pancras ble vi mottatt med følgende budskap: You have been
choosen as the Guest of the Day, og ble oppgradert flere klasser. Fineste hotellrom vi har hatt i London noen gang.

Resten av kvelden gikk med til å spise en ekte fish and chips på North sea fish restaurant
Den var helt grei. Vi ruslet en tur ned til Russel Square, tatt i betraktning været var det bare å skynde seg hjem til det flotte rommet.

På tog tirsdag 20.3
Dagen begynte på St Pancras. Virkelig flott togstasjon.

Da har vi kontroll på hvordan komme fra London til Amboise. Det var smuuud! Oppskriften er: Det holder å møte 30 minutter før tiden for å ta Eurostar til Paris, Sikkerhetssjekk som på flyplass, mat ombord til salgs som hos Narvesen, men de selger vin og det gjør ikke Narvesen. Ellers er det ikke stor kvalitet på noe, så medbrakt er en bedre ide.  Og husk å kjøpe metrobilletter hvis du skal videre slik som vi. Ankomst Paris, Gare de Nord. Vi skulle over til Gare d'Austerlitz og vi hadde kjøpt metrobilletter i baren på Eurostar. Kan det bli bedre? Vi slo Google's estimat med 100% da de sa 40 minutter mellom stasjonene og vi brukte 20! Vi  hadde medbrakt dessert fra SAS som hovedsponsor ombord på toget, som ellers var trangt og naturlig nok mye tunnel.

Toalettene på Gare d'Austerlitz anbefales på det sterkeste, men heller ikke der virket trådløsmerket på bankkortet. Så nå er mistanken sakte svingt rundt til mitt kort. Er det rett og slett kortet som ikke virker? Gare d'Austerlitz er under full oppussing og vi gleder oss til å se stasjonen ferdig i 2020.

Jeg hadde litt bange anelser da vi ankom Amboise kl 19.30. Dette var øde, ingen taxier, men heldigvis fikk vi hjelp av damen i luken. Etter litt om og men og kjeft fordi vi ikke var kjapt nok ute av stasjonsområdet kom en av de 2 brødrene som eide taxiene i byen og hentet oss.
Vi sjekket inn på hotellet Le Manoir St. Thomas som  er nydelig,  og vi har spist en deilig middag på L'ecluse, rett i nærheten.

Osten og vinen var fantastisk. Alt var helt lokalt fra Madame både dette og hint, rett ned i gaten. Det var ikke så mange mennesker i restauranten, men nabobordet var selvfølgelig besatt av nordkvinner. Vi gleder oss til resten av oppholdet i Amboise.


Onsdag 22.3 Slott og  vin - Loire

Etter en god frokost ble vi hentet av denne bilen. Se frokost og bil.

Koselig frokostrom med hjemmelaget mat

Vi kjørte til Pierre et Bertrand Couly for vinsmaking. Et moderne og fint anlegg. Her fikk vi smake 7 vin.

Vinhuset til Bertrand og Pierre

De hadde også rundkjøring med vinranker og vintraktor. Vi stoppet og så slottet i Chinon fra utsiden.

Her traff Jeanne D'Arc kongen og fikk overbevisst ham om at nettopp hun var den rette til å lede franskmennene mot englenderne.
Så gikk turen til  Chateau Villandry hvor vi beundret både slottet innvendig og hagen utvendig.

Hager i Vilandry

Interiør med ekte maurisk tak fra Spania i Chateau Vilandry

Etter Vilandry ble det lunsj i Tours på brasserie L'Univers. Tours har etterhvert fått egen trikk og en fin gågate i sentrum, men kan ikke måle seg i koselighet med Amboise. Slottet i Tours er også ganske lite og unnselig. Etter lunsj ble vi kjørt tilbake til vårt hotell slik at vi kunne sette fra oss. Deretter gikk turen til fots gjennom Amboise og til Chateau Royal d'Amboise som var kongelig residens fra Francois I og fremover.

Interiør i Chateau Royal d'Amboise

Leonardos gravkapell utenfra og innenfra

Her har Leonardo da Vinci arbeidet og her er han gravlagt og konger har bodd her i perioder helt frem til borgerkongen Louis Phillipe i 1848.
Amboise, byen vi bor i er en utrolig sjarmerende liten by med ca 20.000 innbyggere på bredden av Loire elven. Den har små smug og fremdeles flere gamle bindingsverkshus. Hyggelig å rusle rundt i, men også en by med spennende historie. Her er litt fra Wikipedia:

Amboise-konspirasjonen var en mislykket sammensvergelse av Condé og hugenotter mot kong Frans II av Frankrike, Katharina de' Medici og Huset Guise.

Ediktet i Amboise førte til at protestantene med lov kunne dyrke sin religion. Avtalen ble signert på Château d'Amboise den 9. mars 1563 av Katharina de' Medici som fungerende regent på vegne av sin sønn, Karl IX av Frankrike. Château d'Amboise var også hjemmet for Maria Stuart, skottenes dronning, i en stor del av hennes unge år da hun ble oppfostret ved det franske hoffet av Henrik II av Frankrike. Hun kom til Frankrike fra Skottland i 1548, kun seks år gammel, via den franske kongen favorittpalass ved Saint-Germain-en-Laye i nærheten av Paris, og ble værende i Frankrike fram til 1561 da hun dro tilbake til sitt hjemland.

Deretter litt hvile før middagen som ble inntatt på L'Ancree des artists, en svært bra enkel restaurant i sentrum av Amboise.

Salade Chevre, Cocotte Tartiflette og Crepes caramel au beurre salee var dagens meny sammen med Chinon rose vin og noen glass Vouvray (med og uten cassis). Absolutt anbefalelsverdig!!

Loire torsdag 22 mars

Dagen begynte med en utmerket frokost på vårt hotell. Deretter møtte vi vår guide og sjåfør Simon for å begynne dagens tur. Vi kjørte først til Chambord, som ble bygget som Francois I sin jakthytte,

noe man jo trenger 426 rom til. Slottet er faktisk Frankrikes største, til og med større enn Versailles. Vi så og gikk i den fantastiske dobbeltspiraltrappen, beundret utsikten fra taket og så alle overbygningene som faktisk er små hus for kongens jaktgjester. Chambord er altså et slott med en by på taket. Taket hadde plass til så mange som 2000 residenter i små og store tårnleiligheter. Francois I regjerte i over 12000 dager men tilbragte bare 72 av dem i Chambord. Kanskje ikke så rart temperaturen innendørs tatt i betraktning, det var nemlig kaldt!

Dobbeltspiraltrappen hvor man kan vinke til hverandre på hvert 11. trinn

Turen videre gikk tilbake til Amboise hvor vi besøkte vinhuset til familien Duhard. De var opprinnelig bøkkere som i 1874 begynte som oppkjøpere og lagrere, noe de fortsatt er. De holder til i kalkstenshuler som står igjen fra steinbrytning til alle slottene på 16- og 17-hundretallet, noe som skaper en fantastisk (om enn noe kald) ramme rundt smaking og lunsj.

Pedagogisk hjelpemiddel nederst til venstre, luktrør med alt viner kan lukte

Vi smakte hvite viner fra Vouvray (årgang 2015, 1985 og 1969), røde viner fra Chinon (årgang 2015 og 2005) samt to søtviner en stille og en petillant, altså lett boblende. Det må sies at 2015 vinen (på Cabernet Franc) passet utmerket til ribbe og pølser som sammen med bønner utgjorde dagens lunsj. Forretten til hvitvinene var tre oster hvor vi smakte hvor forskjellige hver av vinene var til hver sin ost. Best var nok 1985 årgangen av hvit og 2015 årgangen av rød. Vi hadde før lunsj en omvisning i grottene med et spektakulært audiovisuelt show projisert rett på kalkveggene, så vi hadde lært at 1969 er en av de beste årgangene noensinne i Loire.

Neste slott var Chenonceau som er et spektakulært lite slott som er bygget over elven Cher.

Det har tilhørt Francois I sin finansminister, hans sønns elskerinne og deretter denne sønnen (Henri 2) sin enke, Katarina av Medici. Slottet er fortsatt i privat eie, av familien til kokesjokoladeprodusenten Menier. Kjøkkenet er velbevart men utstyrt med utstyr fra tiden rundt 1 verdenskrig da det tjenestegjorde som feltsykehus. Portrettet under er av Ludvik den 14, som syntes ethvert slott han hadde besøkt trengte et beskjedent portrett av ham selv. I moderne tid gikk grensen mellom okkupert Frankrike og det '"frie" Vichy Frankrike langs elven Cher og altså rett under/gjennom slottet.


Ved retur til Amboise måtte vi ta en titt på Chateau de Clos Lucè, det lille slottet hvor Leonardo da Vinci bodde og arbeidet de tre siste årene av sitt liv.

Arbeidsrommet og studioet var restaurert til slik man tror det så ut den gang. Svært artig, noe også modeller av alle Leonardos maskiner spredd rundt i kjelleren var. Mette på inntrykk ruslet vi de 5 minuttene tilbake til vårt hotell.

Middagen ble inntatt hos Bruno. Det er aldri feil å gå innom Bruno i Frankrike selv om han i Amboise ikke var like fremskutt og full av trøfler som han i Provence. Nøttesufleen til dessert var verdt besøket alene!