Cusco og Machu Picchu 7-9.2

Når jeg skriver dette er vi tilbake i Lima og jeg befinner meg ved havet. Hurra!! Jeg skal beskrive høydesyken. Pål skal skrive om det meste av de vi har opplevd. Ingen i selskapet hadde tenkt noe videre over at Cusco lå 3500 m.o.h., og at vanlige mennesker ikke tåler slikt. Vi var ikke forberedt, kan man være det? Alle levde med hodepine, diare, kortpustethet og andre plager. Selv fikk jeg hjertebank i flere timer første natt, så jeg lurte på om hjertet hadde tenkt seg på vandretur til kneet. Som  dere forstår så gikk det bra. Det var sært, alle lengtet til havet, men vi gjennomførte programmet med stil, (litt sakte kanskje....). Her følger våre opplevelser:

Søndag 7.2 Cusco, Peru
Dagen begynte med at vi gikk av båten i Callao, deretter taxi til flyplassen (som også ligger i Callao), og så innenriksfly med Peruvian til Cusco. Vi hadde fått ny tid på flyet som ga oss mere søvn men også litt stress ved ankomst Cusco siden vi da ankom litt forsinket til vår byrundtur. Dog fikk vi kastet oss med etter en tur over Placa de Armas. Der var det fastelaven, eller karneval som de sier i Peru, som viste seg å bestå av folkedansprosesjoner og ungdom som sprutet på hverandre med spraybokser.

Det var også folkedans og fargerike kostymer, men de fikk vi ikke bilde av

Litt som 17. mai altså. Frode ble også nedsprutet. Vår guide var allerede igang med rundturen i byens katedral som var overveldende, og svært vel bevart.

Fontenen foran katedralen på Placa de Armas

Deretter gikk turen til det største klosteret i byen, Qorikancha eller Santo Domingo del Cusco, som også var fantastisk velholdt.

Santo Domingo del Cusco

Etter introduksjonen med spanjolenes etterlatenskaper gikk turen videre for å se på hva de originale innbyggerne har etterlatt seg. Først gikk turen til Saqsayhuaman, et stort område med tempelarkitektur hvor det fantastiske steinarbeidet til Inkaene kom godt frem.

Ett av verdens mysterier, hvor guiden tok av som en sputnik i sine teorier. Legg merke til pumapoten i bildet øverst til venstre.

Juniorpensjonistene i Saqsayhuaman

Deretter så vi Puka Pukara på litt avstand før vi gikk gjennom Q'engo som var stedet for ofringer.

Det røde fort (Puka Pukara), med  lokalt inkaopptog (kledd som fugler) og dansere

Som dere ser på bildene var vi griseheldige med været. Guiden var svært kunnskapsrik, men tok rett og slett av, både når det gjaldt teorier om vesener fra andre deler av outer space og alt hva inkaene kunne og visste.

Det ble også tid til litt utsikt fra Cristo Blanco

Etter rundturen fikk vi endelig oppsøke vårt hotell Sonesta Cusco. Det alle anbefalte oss å spise var det Inkaene foretrekker til et festmåltid, Cuy. Det er det vi kaller marsvin og det blir servert helstekt med hode og hale... Så tøffe var ikke vi! Men alle retter i Cusco serveres med panfløytemusikk så det fikk vi prøvd til gagns. Cusco har 300000 innbyggere og navnet betyr navle. Er det derfra uttrykket verdens navle stammer fra? Byen er på Unescos verdensvarliste og det er enkelt å forstå etter vårt korte besøk. Også her kan man lese mye mer på turvenner.net.

Mandag 8.2 Machu Picchu, Peru
Så var turen kommet til høydepunktet om enn ikke i bokstavelig forstand. Fra Cusco må en nemlig ta tog ned en 1000 høydemeter til Aguas Calientes og deretter buss opp 400 høydemeter til Machu Picchu. I vårt tilfelle gikk første del av turen med buss til Pacha før vi gikk ombord på toget siden det er arbeid på linjen. 

Tenk at de praktiserer buss for tog også i 3000 meters høyde! Etter en fire timer lang tur var vi oppe på den gamle fjelltopp som er det Machu Picchu betyr. Det er en episk bedrift å klare og anlegge denne byen under så utilgjengelige forhold på bare 70 år med ganske enkle midler. De lurer til og med på om det hele bare ble bygget som feriested for inkakongene.

Vi fikk en guidet tur gjennom anlegget med turer til kongens bosted, steinbruddet, jordbruksområdet og tjenernes område. 

Etter anstrengelsene var tilbudet en 7 minutters klatring til utsiktspunktet, men da var alle krefter brukt og det fikk bare være. Lunsjen ble inntatt på El Mapi i Aguas Calintes hvor vi observerte svært hardt arbeidende bygningsarbeidere.

5 mann sleper armeringsjern

Returen var lang, man var fysisk helt utslitt og det ble en tidlig kveld. Marit har nevnt høydesyken og den rev nå i alle fire. Vi prøvde både Inca Kola

 og koka te men mavene var like problematiske. 

Tirsdag 9.2 Cusco til Lima, Peru
Endelig litt tid til bare å rusle rundt i Cusco og bare suge inn inntrykkene av denne ganske enestående og sjarmerende byen. 

Erkebiskopens palass bygd på en solid Inkamur

Vi gikk forbi noen av stedene vi hadde sett under byrundturen, Nesten alle praktbygg i Cusco er bygd på murer som Inkaene har bygd. Deres meget tett sammenføyde murer (man får ikke inn et knivblad mellom steinene) er holdbare mot alt inklusive jordskjelv!

Santo Domingo

Dette viser Cusco i forhold til alle templer og hellige steder rundt byen

Vi handlet noen suvenirer hos noen Tupac Amaru indianere som hadde et lite marked i et ubrukt kapell, og var innom San Pedro markedet 

som er der de lokale Cusquenas handler alt fra mat til husgeråd. Vi fikk også tid til å gå innom Marriott-hotellet som holder til i et ombygd kloster og ta en lokal øl i det som nok er Cuscos kuleste bar. 

Marriot hotellet

Cuscos fantastiske skilt og trafikklys

Disse traff vi på vår vei

Deretter bar turen til flyplassen og retur til Lima hvor vi umiddelbart kunne merke at pusten ble bedre (høydetrening virker!) men maven bruker lenger tid på akklimatisering....
Vi dro til Miraflores for en matbit og spiste på en sveitsisk-peruviansk kafe i ly for noe så sjeldent som en regnbyge.

Lima 6.2 og 10.2

Lørdag 6.2 Lima, Peru
Cruisets endelige mål ble nådd, og vi startet dagen med å ta oss i land for en tur med Julius fra ToursbyLocals rundt det Lima har å by på. Vi begynte på Placa de Armas som utgjør kjernen i Limas gamle by, med bygninger fra spanjolenes ankomst på 1500-tallet. Fantastisk velholdt og en overveldende flott plass.

Vi ruslet litt rundt,

Huset over er Perus (og hele Sydamerikas) eldste, i samme families eie i 16. generasjon

tok en Pisco Sour, Perus nasjonaldrink, på det som viste seg å være Perus Pisco Sour Day. Til alt overmål var det 100-årsdagen for Pisco Sour, så hele byen deltok i festen.

Vi gikk videre til Convento San Francisco som også var svært velholdt. Der fikk vi en rundtur med klosterets guide som også inkluderte katakombene, hvor benrestene av Limas gamle innbyggere lå stablet opp. Denne bygningen var kanskje den mest imponerende vi så, spesielt det gamle biblioteket fra 1600-tallet som var som tatt rett ut av Galtvort. Dessverre  var det fotoforbud inne.

Inngangsparti

Klosterhaven

Så gikk turen til Aromas de Peru for lunsj, hvor vi prøvde en hel rekke typiske retter og drakk Cusqueno øl til. Her spiste vi alpakkagryte for første gang.

Så var det en tur til Baranco distriktet, som vi bestemte oss for å se nærmere på når vi kommer tilbake om tre dager.

Til slutt var det en rundtur på det arkeologiske utgravningsstedet (Huaca Pacllana) som ligger inne i Lima, hvor vi kunne se en rekke bygninger laget av Adobe (soltørkete murstein). Også her hadde vi museets og utgravingenes egen guide.

Innimellom ruinene var det også en liten dyrehave, med både marsvin og llama. Det finnes 4 typer av det vi kaller lama: llama, alpaca, guanaco og vicuña.

En baby Alpaca (uten bananformede ører!)

Til slutt hadde Julius arrangert en test for å se om vi fulgte med og lært noe i løpet av dagen. Siden svaret var Pisco Sauer fikk alle premier, pisco sauer glass til herrene og liten inca veske til damene.

Onsdag 10.2 Lima, Peru
I kveld reiser vi hjem med KLM via Amsterdam. Som kjent er det viktig å fylle dagen med spennende innhold så sistedagen ikke bare blir "ventedag". Jeg gjorde noen forsøk på å finne Kon Tiki monumentet som skal være i Callao, men måtte gi opp. Lima har 10 mill. innbyggere og Callao er en del av Lima. Limas gater har fra 4 - 6 filer på gater som er ment for 2-3 og man må være født der for å kjøre bil og skape luker der det i prinsippet ikke finnes luker. Vi tok en Uberbil til gamlebyen og ruslet litt rundt. 

Segwaypolitiet i arbeid

Katedralen

Vi gikk forbi Limas litteraturhus som holder til i den gamle jernbanestasjonen til trans-Andes jernbanen, pusset opp etter alle kunstens regler.

Nå hadde tørsten meldt seg så en iskald øl var på sin plass, og jammen fant vi omsider en uterestaurant også!

Alle var gode, men Cusquena var best!

Ferden fortsatte til fots gjennom Limas gågater til Placa san Martin hvor det foregikk en fredelig demonstrasjon mot dyrtid og for sosial rettferdighet (tror vi).

Vi dro tilbake til Baranco som er Limas hipsterområde, og tok først en kikk på sukkenes bro (så kallt fordi alle unge par i Lima sukker til hverandre på broen). 

Vi var på jakt etter en uterestaurant med havsutsikt men endte med å spise på Muya som viste seg å by på  Perus beste måltid i form av en fantastisk Arroz con Mariscos. 

Der prøvde vi også Peruviansk vin for første gang på denne turen. Vi spiste inne siden Peruvianere mener uterestauranter er noe tøys. Kanskje forståelig i et land med høy temperatur og høy luftfuktighet året rundt! Siden vi fortsatt hadde litt tid igjen sjekket vi internetten for å se hva som er Limas fremste attraksjon og det viste seg å være Museo Larco. Så vi tok en tur dit og det viste seg å være vel verdt et besøk. 

Et fantastisk lite, vakkert og velpresentert museum med utrolige objekter fra alle de forskjellige kulturene i Peru, inkludert Mochene vi gikk glipp av i Salaverry. 

Av alle steder vi besøkte så var det haven her vi kunne tenke oss et returbesøk til!
Så dro vi til hotellet, Wyndham Costa del Sol som ligger ved flyplassen for en dusj før hjemreisen. 

Til slutt vil jeg gjerne si noe om historien i Peru kort fortalt: det hele dreier seg om 2 brødrepar som ikke likte hverandre: De spanske brødrene Pizzaro og Inkakongebrødrene Atahualpa og Huascar, som hverken likte hverandre eller spanjolene. Vi vet hvordan det endte, de snakker spansk i Peru idag...
Med det: Takk for følget og hjem til kuldegrader og jobb.

Ecuador og til sjøs 1.2-5.2

Mandag 1.2 Til sjøs, kryssende ekvator
Dagen til sjøs var som vanlig ikke så hendelsesrik. Dog skulle vi krysse ekvator om natten, så vi hadde ekvatorkrysningseremoni hvor de som ville kunne bli dynket i slim og kysse fisken, slik at de ble initiert i Ekvatorklubben. Det hele ble myndig ledet av kong Neptun (alias kaptein Hansen).
Ellers ble dagen tilbrakt med soling, Gruble-spill og litt rosevinsdrikking. Det gikk plutselig opp for oss at Rosevinen er tom på sentrallageret så  da begynte jakten på den franske rose. Vi tok  oss rundt i barene og restaurantene ombord for å kjøpe opp restlageret og nå har vi 4 flasker! Da overlever vi vel resten av cruiset.

Vi fikk sertifikat for å ha passert ekvator!

Tirsdag 2.2 Manta, Equador
Manta er kjent som verdens tunfiskhovedstad, og det bærer havna her preg av. Massevis av tunfiskbåter som leverer sin fangst av gulfinnet tunfisk. Noe leveres ferskt og en del ferdig frosset. Byen har 8-10 fiskefabrikker som prosesserer fisken. De fanger mye annet også så restaurantene i byen har sjømat på programmet.

Dagens utflukt gikk til Montecristi

hvor vi fikk se hvordan Panamahattene blir laget.

Det ble selvsagt handlet inn en del hatter. Prisen stiger med tettere veving, men selv de dyreste var ikke avskrekkende (rundt 200 US Dollar, som er Equadors valuta). For de som ikke har anledning til å reise dit så kan denne butikken med webshop på torget i Montecristi anbefales.
Vi fikk også sett på et tradisjonelt Cabuya veveri, hvor Agaveplanten omgjøres til vesker og sekker, samt en tur for å se på hva man kan lage av Tagua-nøtten, som best kan beskrives som en slags plante-elfenben. Hilde og Frode har en nærmere beskrivelse av denne dagen på turvenner.net.

Turen ble avsluttet med et besøk på det lokale museet (Museo del Banco Central) for å lære litt om kulturen til de som holdt til her før spanjolene dukket opp. Dessuten ble det tid til litt sjømat på de lokale strandbarene som absolutt var bra.

Ølet i Equador ble prøvet, og Biela var bedre enn Pilsener!

Onsdag 3.2 Guyaquil, Equador
Guyaquil er Ecuadors største by med rundt 4 millioner innbyggere. Det er også landets største havn beliggende der to elver møtes og renner sammen til Guyas elven. Byen er rundt 70 km fra havet, og det er stor forskjell på høyvann og lavvann. Vår guide Maybelle tar oss med på en rundtur med første stopp i det som er kjent som Iguana parken.

Den har fått det navnet siden det er en hel rekke Iguana øgler som koser seg, rundt statuen av Simon Bolivar (en stor mann på disse kanter også), foran den lokale Peterskirken fra 1924. Deretter var det gåtur over administrasjonsplassen og gjennom byens rådhus som ligner ganske mye på Vittorio Emmanuele galleriet i Milano.

Vi passerte så det mauriske klokketårnet før vi kom ut på Malecon 2000, en nykonstruert elvepromenade langs Guyas-elven. For tyve år siden var det knapt mulig å gå ut i sentrum av Guyaquil, men etter et omfattende restaurerings- og nybyggingsprogram kombinert med omfattende sosiale reformer har byen blitt både vakker og interessant. Vi avsluttet gåturen med en smakebit av Santa Ana åsen, Guyaquils gamleby, som nå nærmest er byens svar på Grünerløkka.

Hipt, kult, med mye kunst, kultur og barer, men det meste kommer ikke igang før på kvelden. Etter en kort lunsj på båten tok vi et par timer på egenhånd i byen som faktisk har svært mye å by på.

En artig ting er at byen ikke har noen metro, men derimot busser som har egne reserverte kjørefelt og stasjoner man må betale for å få slippe inn i. Dette for å sørge for at passasjerene faktisk har betalt når de går på bussen.

Busstasjon i Guyaquil

Dagen ble avrundet med litt gruble og øl fra Panama, korrekt iført Panamahatter!

Torsdag 4.2 Til sjøs utenfor Equador og Peru
En rolig sjødag fylt med soling (og solbrenthet), spising, drikking og et foredrag om Moche-kulturen i nordlige Peru.

Fredag 5.2 Salaverry, Peru
Eller det skulle vært Salaverry. Havnen var stengt på grunn av 2 til 3 meter høye dønninger. Vi synes ikke det så spesielt ille ut, og det gjorde ikke kaptein Hansen heller. Dog er havnesjefen sjef,så i land kom vi ikke. Synd, for vi hadde en interessant utflukt vi skulle ha gjort, med besøk på stedene vi hørte om i gårsdagens foredrag. Nå ble det i stedet mer avslapping og et besøk på broen for å besøke kaptein Hansen.

Svært interessant, og alltid artig å få besøke broen!

Delfinene lekte seg langs skutesiden!

En perfekt solnedgang i Stillehavet