Werfen 13-15.4

Fyrstelig henting på stasjonen i Werfen, så var vi igang! Vi bodde på Obauer hotell og restaurant og ble grundig bortskjemt!! Her kommer en liten smakebit fra vårt første ordentlige måltid på denne turen.

Petit Four

Vår Somellier Alexander

Egg og Bacon!! Frokost!!

Frokostene her var ubeskrivelige. Eggerettene var noe vi aldri hadde fått lignende til, det var flere retter og frokosten skulle avsluttes med fisk.

Morgenstund er gull i munn, etter tidenes beste frokost. Nå var det bare å forberede seg til neste måltid, Pick-nick på huset!! Litt gange for å sjekke ut Borgen og se om Fysten av Werfen var hjemme. Han hadde stengt bruket og gått i hi.

Borgen til sjefen i Werfen

Vi hadde også hørt rykter om stygt vær i anmarsj og fulgte prinsippet om å snu i tide. Videre fulgte vi regelen om å grave oss ned med nok mat og drikke. Vi gikk derfor etterhvert inn til vår reserve-minibar, velvilligst satt inn av et vertskap som var bekymret for vår velferd. Det burde være unødvendig å nevne at flaskene ikke er noe du finner på polet til en 100-lapp.

Men dagen var enda ung og vi skulle til Golling for å gjøre oss fete med toget. Dette er etter måltidet: 

Vi hadde planer for morgenen etter: Joggetur kl 07.00. Alle skulle med bortsett fra hr Juniorpensjonisten. Da vi våknet snødde det!!. Jeg har noen ubrytelige prinsipper når det gjelder snø, et av dem er: Jogg aldri i snøvær. Egon den Tøffe dro alene avgårde, mens vi andre fikk en time ekstra på øret.

Her er biledbevis av været:

Da ble det utflukt med bil i stedet, både til Døllerers vinbutikk, til Hallstadt og til Fritz. Hallstatt står på Unescos world Heritage list. Stedet er kjent for saltgruver og produksjon, isgrotter, fantastiske gamle bygninger og her er noen av inntrykkene i sneføyka:

Denne aspargesen er den beste jeg har fått. Det var wasabi i Hollandaise sausen, og den var for sterk for meg, men det var en perfekt smakskombinasjon. Servert hos Fritz. Her bor han:

Da gjensto siste gourmetmåltid på en av Østerrikes beste restauranter. Nok en gang tog til Golling og denne gangen stopp for smaksbomber, mange servert i boks/eske, var det sigarbokser tro? Vi begynte med en utfordring til bartenderen, for jeg ville ha samme aperitiff som for 2 dager siden: jordbær, sekt og gin. En slik drink finnes egentlig ikke. Vi tok smaksmenyen og hadde en fantastisk kveld. Restauranten heter Døllererrers restaurant. Et lite bilde av oss og en fenikkel. Denne utrolige fenikkelen er saltbakt og er nok den beste fenikkel vi har fått. Her sees også et eksempel på en eskerett:

 

Før vi går videre: litt om problematikken rundt damevesker (ikke tyngde og sorte hull denne gangen).

Hvor mange steder har jeg besøkt hvor det har vært umulig å legge fra seg/henge vesken? Kan ikke telle så langt.

Hvor mange steder har jeg fått en liten skammel eller liten veskestol? Noen pene steder for de kondisjonerte.

Hvor mange uterestauranter har jeg frekventert og fått en veskestubbe til vekseskammel? 1 og det var ute hos Obauer - fantastisk.

Hvor mange ganger har jeg blitt tilbudt veskehenger til bordet: 1 (se bildet over) og det var hos Døllererr. Man må ganske enkelt til Østerrike for å finne noen som helst veskekultur og veskedannelse.

Våre supre turkamerater blogger også, så klikk her  og her  og her , om du vil lese mer om disse dagene, for nå er det time to say goodby for now, splitte lag og for vår del reise videre til Wien.

Sveits og Lichtenstein påsken 2014 11-13.4

Fly med Suiss kl 18.10 direkte til Zurich, retur fra Wien med Austrian air. OBB mellom byene. Deltakere: Juniorpensjonistene, sjefen og hans kone som kom på i Werfen.

Vi våknet opp i  Zurich på hotel Continental (veldig bra frokost og belligenhet, slett ikke dyrt. kan anbefales, bra start!) 11.4, klar til å utforske byen etter en deilig frokost.

 Vi dro rett på sightseeing og trodde vi skulle se Zurich, vi fikk en kort tur i Gamlebyen før vi dro langs sjøen til Rapperswil. Solen skinte og vannet så fantastisk ut.

Opprinnelig lauglokale, men nå er det kommunens representasjonsbygg

Desverre var ikke vår guide den beste. Han minnet om noen vi hadde vært ute for før og mannen hadde lyst på sjokolade til påske derfor havnet vi på Lindt.

Vi var på tur med Cityrama Tour og kom endelig til nydelige Rapperswil kjent for sine mange roser, vakkert beliggende ved Lake Zurich, som vi skulle seile på i 2 timer tilbake til Zurich.

Gammel trehusbebyggelse i Rapperswil der arbeiderne og tjenerne til Borgen bodde for flere 100 år siden

Rapperswil

Hovedgaten og markedet

Borgen hvor nesten alle innbyggerne jobbet for de adelige

Med denne båten seilte vi 2 timer tilbake til Zurich Det viste seg at skipet hadde flere klasser (3) og da vi selvfølgelig befant oss på første klasse, måtte vi betale tillegg. Vel verd det, i det fine været. Ombord spiste vi nok et knutepunktsmåltid bestående av Engli filet, en lokal fisk, panert og bakt i øl. Tilbake i Zurich hentet vi bagasjen og dro på jernbanestasjonen for å reise til et nytt land: Lichtenstein.

Men først måtte vi styrke oss på litt god drikke i en oase vi fant i en flott bakgård ved Hovedgaten i Zurich. Det var jammen bra for vi trengte ekstra energi til reisen mellom Zurich og Vaduz.
Fru reiselederen hadde gjort leksen og visste hvor vi skulle, men mannen som eide den sveitsiske billettluken mente noe annet og sendte oss  på svindyre togbilletter med tog til Sarganz og buss derfra til Vaduz, uttales "Fadutz". Det tok vinter og vår, men vi fikk jo sett Lichtenstein på den måten. (Da vi gikk ombord i toget gikk toget som iflg sveitsiske statsbaner ikke eksisterte, 4 minutter senere fra perrongen ved siden av........

13.4

I Lichtenstein

Fyrstedømmet Liechtenstein ble dannet 1719, men har røtter tilbake til 1342 da den sørlige del av landet, grevskapet Vaduz (Oberland), ble selvstendig. I 1434 kom den nordlige del, Schellenberg (Unterland), under samme hersker. Fyrst Johann Adam Andreas av Liechtenstein kjøpte Schellenberg (1699) og Vaduz (1712), og disse ble 1719 opphøyet til fyrstedømme av keiser Karl 6, med navn etter fyrsteslekten.

Vi gikk noen 100 meter  til topps for å finne Fyrst Hans Adam II, men traff bare mange hyggelige turgåere, og vakre villkirsebærtrær.

 Etter litt om og men fant vi noe lokalprodusert væske.

Denne er laget i Fyrstens kjeller, og vi vet på skrivende tidspunkt ikke hvordan den smaker. Da disse flaskene var avfotografert følte vi at vi hadde gjort Lichtenstein, satte oss i bilen til Buch og gikk ombord i toget til Werfen, via Salzburg.  Her er en flott miniatyr av Lichtenstein som vi så på veien til bussen: