Sjødag med sen start, selv frokosten blir bare oppe på dekk. Lunsj på utedekket til Terrace Cafe, spilling av Gruble i Grand Bar, hvor vi forstyrret strykekvartetten (med det egentlig ikke treffende navnet Smile), og middag på Toscana. Den overbeviste så mye at vi fikk ordnet en ekstrabooking til dagen etter.
Onsdag 29. Januar: Djevleøya Fransk Guyana
Tendring til Devils Island, eller egentlig Ile Royale siden det er den største av de tre øyene i den lille øygruppen i Fransk Guyana. Det var her de dødsdømte satt, og ble henrettet. Noe er bevart i all sin dysterhet, men det er også bygget et lite hotell her som vedlikeholdes av et underbruk av ESA, siden utskytningsrampen for europeiske raketter ligger rett inne på fastlandet i Kourou.
De hadde en liten bar hvor vi kunne prøve en Jeune Gueulle, (uttales som Jungle på fransk) et lokalt øl fra Fransk Guyana brygget med Cassava i tillegg til bygg. Interessant men ikke spesielt godt! Vi så aper og påfugler, samt skilpadder i vannet. Et lite museum med henvisning til de mest berømte politiske fangene var innrettet i den gamle kommamndant bygningen. Spesielt Dreyfuss var viet en del omtale.
Det var en del bølger som gjorde av og påstigning på båten litt vanskelig, men det gikk greit. Lunsj og hvile inntatt ombord, Gruble ble spilt før middag i Horizons, og middagen ble igjen inntatt i Toscana, som virkelig har gjennomført god italiensk mat.
Torsdag 30. Januar: På vei inn i Amazonas
Vi svinger inn i Amazonas deltaet og passerer øya Marajo, som er på størrelse med Sveits. Den har et løp av Amazonas på hver side. Vannet blir mer og mer sedimentfyllt og elveløpet vi er i smalner inn så vi kan se fra bredd til bredd. Vi hører på båtens lecturer som tar seg av det første foredraget om Amazonas. Vi har ekvatorpasseringsseremoni midt å dagen (heligvis er vi Shellbacks (har passert ekvator på båt før), men stakkars Pollywogs må kysse fisken og få litt slo (de er snille på Marina så sloet er bare is) helt over seg. Faktisk passerer vi ekvator på ettermiddagen akkurat når båten sjekker inn med myndighetene i byen Macapà, som ligger så på ekvator at byens fotballstadion har halvdelen nord for og halvdelen sør for ekvator! Gruble før middag i dag også, deretter spising i Grand Dining Room.
 |
| Noen restaurantinntrykk ombord |
Fredag 31. Januar: Santarem Brasil
Her ankommer vi Santarem, en nokså stor by ved Amazonas. Ca 300000 innbyggere sies det. Vi ankrer opp klokken 12 så vi har god tid til morgentrim, frokost og foredrag. Klokken 12.30 er det oppmøte for utflukt, som betyr at vi går rett ombord på noen elvebåter som tar oss på tur til å se der de to løpene av Amazonas møtes, Solimoes og Tapajòs, som kan lett adskilles ved fargene (Tapajòs ser ut som en sort te, Solimoes som en Cortado med mye melk).
Deretter kjører vi inn i en sidegren av elven som er stille nok til at den kalles Maica-sjøen, hvor vi ser på dyre og fugleliv. Vi ser både rosa og grå delfiner, vi ser et dovendyr (Sloth på engelsk) som henger i et tre og vi ser diverse fugler og husdyr. Vi legger til for en kort fiskekonkurranse hvor målet er å fiske en Piranha (eller Piraya), noe ingen får til. Dog blir det fisket et par fisk, hvorav den største, en malle, hopper av før vi lander den. Men vinneren av fiskekonkurransen får en utstoppet Piranha!
 |
| Santarem ble bare observert fra utfluktsbåten |
Ombord venter hvile, Gruble, middag i Grand Dining (søramerikansk tema, med en fantastisk argentinsk flanksteak!) og et show før dagen er omme.
Lørdag 1. Februar: Parintins Brasil
Vi ankommer Parintins, el liten by som ligger på en øy i Amazonas. De har ikke så mye å by på for turister, bortsett fra at de er hjem for Brasils største festival nest etter karneval. Den heter Boi Bumba, og er besert på lokale legender. Til tross for at Parintins er en liten by så har de bygget en stadion,
Bumbodromo, som har 35000 sitteplasser som brukes under festivalen i juni. Som alle brasilianske festivaler går den ut på parader med overdådig kostymerte deltagere som har en forrykende danse/parade oppvisning. Vi tok bare en rundtur i byen (som var svært laidback og hyggelig) i et forgjeves forsøk på å finne en minibank som aksepterte vår kort. Bedre lykke i Manaus!
Ettermiddagen ble tilbrakt med hvile og te, før middag i Polo Grill, og show med Elton John numre.
Showet med Martin K fra Manchester var meget bra!
Søndag 2. Februar: Manaus Brasil
Manaus - Amazonas hovedstad og største by med over 2 millioner innbyggere. Vi var av båten klokken 9 og møtte vår mann Milton ved cruiseterminalen. For å komme dit måtte vi ta en shuttlebuss, og mens vi ventet var det sambarytmer og dans. Milton tok oss med rundt byen først til bymuseet som holder til i et gammelt gummibaronpalass.
 |
| Bymuseet inneholdt en kopi av en gammel landhandel |
På veien passerte vi gamle bygg importert fra Storbrittania på 1800 tallet, og det var bymuseet også. Det inneholdt en del fakta om by og folk, inklusive potteskår fra tidlig indiansk bosetning.
 |
| Utsikt fra teaterets utvendige balkong |
Så bar det videre til guvernørens tidligere residens, et gummibaronpalass som hadde tilhørt en tysker ved navn Stolz.
Så var det markedet, det lokale fiske og kjøttmarkedet, samt markedshallene som er en skalert kopi av Les Halles i Paris.
 |
| All fisken er fisket i elven, mangfoldet er stort! |
Her ble det litt venting før båten var klar. En flatbunnet hurtigående elvebåt som tok oss over Rio Negro til en restaurant som het Rainha do Selva, hvor vi spiste lunsj, en buffet med en rekke lokale retter bl. a. en fisk som er kjent som torsken i Amazonas og smakte svært godt. Her ble det også innkjøpt T-skjorte (en hadde allerede reddet dagen til en gateselger på markedet ved å betale overpris for et belte, men noe skal man legge igjen!), deretter spaserte vi over en snekret sti hvor vi hilste på noen aper, frem til et utsiktspunkt hvor vi kunne se Amazonas vannlinjen (Victoria Regina, oppkalt etter gjett hvem).
Så tok vi en forflyting mot punktet hvor Rio Negro møter Solimoes (som er det Amazonas kalles her i Brasil). Vi droppet stoppet for å se fisk i tank (vi hadde sett det meste på markedet), og tok i stedet en langsom tur gjennom Catalao, som til tross for samme navn som Catalonia på portugisisk var oppkalt etter en maur!
Vi snodde oss langsomt gjennom noen trange kanaler, men så ikke noe større enn fugler på veien. Ingen delfiner eller anacondaer (selv om Hollywoodfilmen med det navnet var tatt opp ved restauranten vi spiste på), og det var vel like godt! Så en nærkontakt med 'The meeting of the waters' (som vi også kunne se på ettermiddagen fra skipet), før vi returnerte til cruisehavna.
 |
| Nilen har nilometeret - i Manaus har man amazonometeret for flommåling |
Mange inntrykk - mange bilder og nå venter middag i Grand Dining Room.
Mandag 3. Februar: Boca do Valeria Brasil
Boca do Valeria - altså munningen av Valeriaelven der den renner ut i Amazonas (eller Solimoes som Brasilianerne kaller den nedenfor Manaus). Her ligger en liten landsby med noen hundre innbyggere som har gjort det til levevei å møte turister. Det betyr at alt man vil ta bilde av må det betales for, men det får være vårt bidrag til den lokale økonomien. Folk i fargerike og (tradisjonelle?) kostymer samt alle barnas kjæledyr var det dominerende. Både dovendyr, alligatorer, en hel rekke fugler (bl. a. en flott Tucan) var å se, samt et dyr vi aldri hadde sett som eieren kalte waichee eller noe lignende. Det viste seg etter litt internettgranskning å være quati!
 |
| Pent pyntet lokalbefolkning |
Utover at det er et pattedyr aner vi ikke hva det er. Men internett kan fortelle at det er en coati, eller en søramerikansk vaskebjørn (Nasua Nasua) Vi ble ikke så lenge siden det regnet lett, men man blir jo like våt enten det regner eller ikke når man skal ta tenderbåten frem og tilbake. En rolig lunsj (første på Grand Dining Room), litt vasking og soling, og så middag samme sted som lunsj.
Tirsdag 4. Februar: Alter do Chao Brasil
Alter do Chao - som er Santarems badeby beliggende ca 40 km vest for Santarem langs Tapajòs elva. Vannet er klart og fint, ca 28 grader varmt og svært innbydende for badeliv. Vi startet med tendring rett etter frokost, gikk rett over i en båttur med en liten båt for 4 personer som tok oss med inn i noen stille viker hvor skogen over store deler av området står ute i vannet. Dessverre ikke så mye dyreliv å se, bare noen fugler, men en svært fin opplevelse av å komme nære på naturen og elva. Båtutleieren ville gjerne rates på tripadvisor, men det kan bli vanskelig uten noe navn.
Etter turen gikk vi en tur på den lokale stranda, eller elvebredden om man vil, satt i noen stoler i skyggen og tok en lokal øl, selvsagt servert i kjøleholder, mens vi observerte de lokale badenymfene bruke en time i vannet på å ta bilder av hverandre. Vannet var svært langgrunt (ikke dypere enn en halvmeter 40-50 meter ut) og med flott sandbunn.
Det ble tid til å handle noen capser, før tenderbåten tok oss tilbake til skipet. Vi seilte klokken 2, og passerte Santarem i 4-tiden, hvor vi passerte ut i det Cortadofargede vannet i Solimoes, eller Amazonas om man vil. Ro og hvile (og champagne) før alle tiders spill klokken 7, og middag klokken 8 i Grand Dining Room.
