Morgenstund til Wien i grunn 2-3.4.2016

Hvis man står opp kl 04.30 betyr det at man skal ha et morgenfly fra Gardermoen. Omtrent da sto 4 trøtte tryner opp og la i vei mot Samson på Gardermoen. Julegaven skulle fortæres og Anne og Trond fikk vite at så skulle skje i Wien. Først var det utdeling av C-vitaminer av sikkerhetsmessige hensyn. Avreise med Austrian med håndbagasje. Allerede kl 10.00 var vi sjekket inn på hotel Steigenberger

Her var det godt å sove  - sentralt var det også

Ankeruhr am hoher Markt

Her skulle vi på guidet tur i gamle romantiske gater, men så snakket guiden bare tysk. Da gikk vi på guidet tur med Pål isteden. Vi gikk helt til Hofburg via Graben og Kärntner Strasse.  Da var det blitt så fint vær at det bare var å sette seg ned i sola.

Det er best å teste ut Sclumbergeren i det fine været!

Her hadde vi flere måneder tidligere bestilt julelunch til kl 13.00.

Stedet er en av Wiens mange historiske restauranter og heter hos den svarte Kamel. Der var det stinn brakke og vi spiste Wiener menyen med Wiener-schnitzel (som heter det i Wien også i motsetning til Wienerbrød og Wienerpølser...)

Scnitzel med diverse tilbehør.

Så var den lange lunsjen over og julegaven fortært. Frilek et par timer og så var vi invitert til naborommet for en liten sjampis. Vi liker Wien, men det røykes på barene og det er ikke noe gøy for sarte neser, øyne og klær. Vi har vår oase på Skybar med fantastisk utsikt til Stefansdomen, Der er det ikke røyk. Vi prøvde oss også på Meindl vin bar,,,,

...men det ble for tøft med all røyken!

Frokost dagen etter på Cafe Central

Ekstra god frokost, med et glass sjampis og de beste croissantene samt som synes rikelig med kaker.

Vi gikk kaloriene av oss i byparken mens vi ventet på lunsj, dog uten å danse vals.

Jammen havnet vi ikke på Hofburg igjen. Så var det ut på sightseeing både med buss og båt. Vi kjørte gjennom byen til Grinzing, en liten vinlandsby. Dit skal vi igjen og trikk 38 vil ta oss dit! Deretter dro vi på slusetur.

Forbrenningsanlegget designet av Hundertwasser

Elvecruisebåter

Cusco og Machu Picchu 7-9.2

Når jeg skriver dette er vi tilbake i Lima og jeg befinner meg ved havet. Hurra!! Jeg skal beskrive høydesyken. Pål skal skrive om det meste av de vi har opplevd. Ingen i selskapet hadde tenkt noe videre over at Cusco lå 3500 m.o.h., og at vanlige mennesker ikke tåler slikt. Vi var ikke forberedt, kan man være det? Alle levde med hodepine, diare, kortpustethet og andre plager. Selv fikk jeg hjertebank i flere timer første natt, så jeg lurte på om hjertet hadde tenkt seg på vandretur til kneet. Som  dere forstår så gikk det bra. Det var sært, alle lengtet til havet, men vi gjennomførte programmet med stil, (litt sakte kanskje....). Her følger våre opplevelser:

Søndag 7.2 Cusco, Peru
Dagen begynte med at vi gikk av båten i Callao, deretter taxi til flyplassen (som også ligger i Callao), og så innenriksfly med Peruvian til Cusco. Vi hadde fått ny tid på flyet som ga oss mere søvn men også litt stress ved ankomst Cusco siden vi da ankom litt forsinket til vår byrundtur. Dog fikk vi kastet oss med etter en tur over Placa de Armas. Der var det fastelaven, eller karneval som de sier i Peru, som viste seg å bestå av folkedansprosesjoner og ungdom som sprutet på hverandre med spraybokser.

Det var også folkedans og fargerike kostymer, men de fikk vi ikke bilde av

Litt som 17. mai altså. Frode ble også nedsprutet. Vår guide var allerede igang med rundturen i byens katedral som var overveldende, og svært vel bevart.

Fontenen foran katedralen på Placa de Armas

Deretter gikk turen til det største klosteret i byen, Qorikancha eller Santo Domingo del Cusco, som også var fantastisk velholdt.

Santo Domingo del Cusco

Etter introduksjonen med spanjolenes etterlatenskaper gikk turen videre for å se på hva de originale innbyggerne har etterlatt seg. Først gikk turen til Saqsayhuaman, et stort område med tempelarkitektur hvor det fantastiske steinarbeidet til Inkaene kom godt frem.

Ett av verdens mysterier, hvor guiden tok av som en sputnik i sine teorier. Legg merke til pumapoten i bildet øverst til venstre.

Juniorpensjonistene i Saqsayhuaman

Deretter så vi Puka Pukara på litt avstand før vi gikk gjennom Q'engo som var stedet for ofringer.

Det røde fort (Puka Pukara), med  lokalt inkaopptog (kledd som fugler) og dansere

Som dere ser på bildene var vi griseheldige med været. Guiden var svært kunnskapsrik, men tok rett og slett av, både når det gjaldt teorier om vesener fra andre deler av outer space og alt hva inkaene kunne og visste.

Det ble også tid til litt utsikt fra Cristo Blanco

Etter rundturen fikk vi endelig oppsøke vårt hotell Sonesta Cusco. Det alle anbefalte oss å spise var det Inkaene foretrekker til et festmåltid, Cuy. Det er det vi kaller marsvin og det blir servert helstekt med hode og hale... Så tøffe var ikke vi! Men alle retter i Cusco serveres med panfløytemusikk så det fikk vi prøvd til gagns. Cusco har 300000 innbyggere og navnet betyr navle. Er det derfra uttrykket verdens navle stammer fra? Byen er på Unescos verdensvarliste og det er enkelt å forstå etter vårt korte besøk. Også her kan man lese mye mer på turvenner.net.

Mandag 8.2 Machu Picchu, Peru
Så var turen kommet til høydepunktet om enn ikke i bokstavelig forstand. Fra Cusco må en nemlig ta tog ned en 1000 høydemeter til Aguas Calientes og deretter buss opp 400 høydemeter til Machu Picchu. I vårt tilfelle gikk første del av turen med buss til Pacha før vi gikk ombord på toget siden det er arbeid på linjen. 

Tenk at de praktiserer buss for tog også i 3000 meters høyde! Etter en fire timer lang tur var vi oppe på den gamle fjelltopp som er det Machu Picchu betyr. Det er en episk bedrift å klare og anlegge denne byen under så utilgjengelige forhold på bare 70 år med ganske enkle midler. De lurer til og med på om det hele bare ble bygget som feriested for inkakongene.

Vi fikk en guidet tur gjennom anlegget med turer til kongens bosted, steinbruddet, jordbruksområdet og tjenernes område. 

Etter anstrengelsene var tilbudet en 7 minutters klatring til utsiktspunktet, men da var alle krefter brukt og det fikk bare være. Lunsjen ble inntatt på El Mapi i Aguas Calintes hvor vi observerte svært hardt arbeidende bygningsarbeidere.

5 mann sleper armeringsjern

Returen var lang, man var fysisk helt utslitt og det ble en tidlig kveld. Marit har nevnt høydesyken og den rev nå i alle fire. Vi prøvde både Inca Kola

 og koka te men mavene var like problematiske. 

Tirsdag 9.2 Cusco til Lima, Peru
Endelig litt tid til bare å rusle rundt i Cusco og bare suge inn inntrykkene av denne ganske enestående og sjarmerende byen. 

Erkebiskopens palass bygd på en solid Inkamur

Vi gikk forbi noen av stedene vi hadde sett under byrundturen, Nesten alle praktbygg i Cusco er bygd på murer som Inkaene har bygd. Deres meget tett sammenføyde murer (man får ikke inn et knivblad mellom steinene) er holdbare mot alt inklusive jordskjelv!

Santo Domingo

Dette viser Cusco i forhold til alle templer og hellige steder rundt byen

Vi handlet noen suvenirer hos noen Tupac Amaru indianere som hadde et lite marked i et ubrukt kapell, og var innom San Pedro markedet 

som er der de lokale Cusquenas handler alt fra mat til husgeråd. Vi fikk også tid til å gå innom Marriott-hotellet som holder til i et ombygd kloster og ta en lokal øl i det som nok er Cuscos kuleste bar. 

Marriot hotellet

Cuscos fantastiske skilt og trafikklys

Disse traff vi på vår vei

Deretter bar turen til flyplassen og retur til Lima hvor vi umiddelbart kunne merke at pusten ble bedre (høydetrening virker!) men maven bruker lenger tid på akklimatisering....
Vi dro til Miraflores for en matbit og spiste på en sveitsisk-peruviansk kafe i ly for noe så sjeldent som en regnbyge.

Lima 6.2 og 10.2

Lørdag 6.2 Lima, Peru
Cruisets endelige mål ble nådd, og vi startet dagen med å ta oss i land for en tur med Julius fra ToursbyLocals rundt det Lima har å by på. Vi begynte på Placa de Armas som utgjør kjernen i Limas gamle by, med bygninger fra spanjolenes ankomst på 1500-tallet. Fantastisk velholdt og en overveldende flott plass.

Vi ruslet litt rundt,

Huset over er Perus (og hele Sydamerikas) eldste, i samme families eie i 16. generasjon

tok en Pisco Sour, Perus nasjonaldrink, på det som viste seg å være Perus Pisco Sour Day. Til alt overmål var det 100-årsdagen for Pisco Sour, så hele byen deltok i festen.

Vi gikk videre til Convento San Francisco som også var svært velholdt. Der fikk vi en rundtur med klosterets guide som også inkluderte katakombene, hvor benrestene av Limas gamle innbyggere lå stablet opp. Denne bygningen var kanskje den mest imponerende vi så, spesielt det gamle biblioteket fra 1600-tallet som var som tatt rett ut av Galtvort. Dessverre  var det fotoforbud inne.

Inngangsparti

Klosterhaven

Så gikk turen til Aromas de Peru for lunsj, hvor vi prøvde en hel rekke typiske retter og drakk Cusqueno øl til. Her spiste vi alpakkagryte for første gang.

Så var det en tur til Baranco distriktet, som vi bestemte oss for å se nærmere på når vi kommer tilbake om tre dager.

Til slutt var det en rundtur på det arkeologiske utgravningsstedet (Huaca Pacllana) som ligger inne i Lima, hvor vi kunne se en rekke bygninger laget av Adobe (soltørkete murstein). Også her hadde vi museets og utgravingenes egen guide.

Innimellom ruinene var det også en liten dyrehave, med både marsvin og llama. Det finnes 4 typer av det vi kaller lama: llama, alpaca, guanaco og vicuña.

En baby Alpaca (uten bananformede ører!)

Til slutt hadde Julius arrangert en test for å se om vi fulgte med og lært noe i løpet av dagen. Siden svaret var Pisco Sauer fikk alle premier, pisco sauer glass til herrene og liten inca veske til damene.

Onsdag 10.2 Lima, Peru
I kveld reiser vi hjem med KLM via Amsterdam. Som kjent er det viktig å fylle dagen med spennende innhold så sistedagen ikke bare blir "ventedag". Jeg gjorde noen forsøk på å finne Kon Tiki monumentet som skal være i Callao, men måtte gi opp. Lima har 10 mill. innbyggere og Callao er en del av Lima. Limas gater har fra 4 - 6 filer på gater som er ment for 2-3 og man må være født der for å kjøre bil og skape luker der det i prinsippet ikke finnes luker. Vi tok en Uberbil til gamlebyen og ruslet litt rundt. 

Segwaypolitiet i arbeid

Katedralen

Vi gikk forbi Limas litteraturhus som holder til i den gamle jernbanestasjonen til trans-Andes jernbanen, pusset opp etter alle kunstens regler.

Nå hadde tørsten meldt seg så en iskald øl var på sin plass, og jammen fant vi omsider en uterestaurant også!

Alle var gode, men Cusquena var best!

Ferden fortsatte til fots gjennom Limas gågater til Placa san Martin hvor det foregikk en fredelig demonstrasjon mot dyrtid og for sosial rettferdighet (tror vi).

Vi dro tilbake til Baranco som er Limas hipsterområde, og tok først en kikk på sukkenes bro (så kallt fordi alle unge par i Lima sukker til hverandre på broen). 

Vi var på jakt etter en uterestaurant med havsutsikt men endte med å spise på Muya som viste seg å by på  Perus beste måltid i form av en fantastisk Arroz con Mariscos. 

Der prøvde vi også Peruviansk vin for første gang på denne turen. Vi spiste inne siden Peruvianere mener uterestauranter er noe tøys. Kanskje forståelig i et land med høy temperatur og høy luftfuktighet året rundt! Siden vi fortsatt hadde litt tid igjen sjekket vi internetten for å se hva som er Limas fremste attraksjon og det viste seg å være Museo Larco. Så vi tok en tur dit og det viste seg å være vel verdt et besøk. 

Et fantastisk lite, vakkert og velpresentert museum med utrolige objekter fra alle de forskjellige kulturene i Peru, inkludert Mochene vi gikk glipp av i Salaverry. 

Av alle steder vi besøkte så var det haven her vi kunne tenke oss et returbesøk til!
Så dro vi til hotellet, Wyndham Costa del Sol som ligger ved flyplassen for en dusj før hjemreisen. 

Til slutt vil jeg gjerne si noe om historien i Peru kort fortalt: det hele dreier seg om 2 brødrepar som ikke likte hverandre: De spanske brødrene Pizzaro og Inkakongebrødrene Atahualpa og Huascar, som hverken likte hverandre eller spanjolene. Vi vet hvordan det endte, de snakker spansk i Peru idag...
Med det: Takk for følget og hjem til kuldegrader og jobb.