Hellet forfølger Tomsinga - Livingston

Langfredag 29.3, dag 9: Vi ankommer Livingstone


Koffertene våre ventet på flyplassen i Vic Falls og vi fant vår transport og kjørte over grensen til Zambia. Vi hadde grudd oss litt til grenseovergangen, men det gikk veldig fint og vår guide tok våre pass, ordnet alt, og så var vi over jernbanebroen, som også var bilvei, og plutselig var vi i et nytt land.

Grensen mellom Zambia og Zimbabwe

Vakre Zambesi fra vårt hotell.

Som seg hør og bør bodde vi også her svært staselig og så frem til en litt roligere natt på Royal Livingstone hotel, Her nøt vi både Zambesi, flott pool med vakkert parkanlegg samt slitsomme aper i baren,

og gressende zebraer mellom bungalowene også kalt rom.

Påskeaften lørdag 30.3, dag 10: Sigtseeing og togtur


Etter et morgenbad dro vi på sightseeing med buss til Livingston by

Der fikk vi naturligvis høre om mannen som har gitt byen navn.

David Livingstone, skotsk lege, misjonær og oppdagelsesreisende. Som misjonær nådde han frem til kololofolket ved elven Zambesi i 1851. Med deres hjelp gjennomførte han i 1853–56 sin første store reise langs Zambesis øvre løp, videre til Luanda i Angola og så tilbake langs Zambesi til munningen ved Quilimane i Mosambik. Etter dette forlot han misjonsselskapet, og arbeidet for å fremme britiske interesser i Zambesi-området, bl.a. i egenskap av konsul. Vi fikk se byen som har 136.000 innbyggere, og det var en fattig by som i hovedsak lever av turisme i forbindelse med Victoriafallene.

Kl. 17.00 ble vi hentet for dagens togtur med The royal-livingstone-express, en flott tur i veterantog.

Første påskedag, søndag 31.3, dag 11: Hviledag:

Inkludert i hvilen var en båttur med lunsj på Zambesi.

 1.4. dag 13: Vi drar fra Livingstone til Johannesburg og skiller lag

Det blir tid til et kort morgenbad før avreise. Vi kjøper oss inn i loungen i Livingstone for der er det aircondition, men ellers svært overfyllt. Så begynner den lange reisen hjem til hverdagen.



Hellet forfølger Tomsinga - Little Makalao

Onsdag 27.3, dag 8: Ankomst til Little Makalolo -kalt  Little Mac


Vi ankom Little Makalolo til lunsj. Dette var en enda finere camp enn Somalisa, blant annet fordi det var dusj her, så man ikke behøvde å bestille den god tid i forveien. Døgnrytmen var den samme.

Teltet med gjennomsiktige flortynne vegger

Badet med innlagt vann, dusj og wc

Veggene her var som i Somalisa bare tynt stoff, så det var god utsikt til savannen full av elefanter, bøfler, den lokale leoparden, kobraer og all slags dyr. Dette kikket vi rett ut på. Vi lærte at antilopene var noen intelligente dyr som dro inn blant teltene i menneskeleiren, hvis de følte seg truet og det gjorde de til stadighet, særlig om natten. Da var det virkelig liv i leiren!

Skjærtorsdag 28.3, dag 9: Dette kommer vi aldri til å oppleve igjen.

Knock knock, kl er 06.00, dagens første måltid:

Vi kjørte avgårde med en mor og datter fra Israel i vår bil. De hadde glemt igjen kameraet sitt i teltet, så vi måtte snu etter noen minutter, noe herrene ombord ikke var helt fornøyd med. På vei tilbake skjer følgende: En hyene kommer rett foran bilen tuslende med sitt bytte, som han har rappet fra en leopard, sannsynligvis "husleoparden", rett bak kommer den småsure leoparden som har mistet restematen sin. De var bare moderat samarbeidsvillige med hensyn til å være med på bildet. Vi fikk hentet kameraet og dro ut igjen allerede fulle av opplevelser, og klokken var ikke 07.00 en gang. Da traff vi en ung og uerfaren gepard som skulle ut å jakte på egen hånd. Den ble til enhver tid lurt av antilopene og så vidt vi kunne se fikk den seg aldri noe mat.

Etter lunsj og siesta ble våre kofferter pakket for en transportetappe til Livingston. Vi hadde bestemt oss for å fly et småfly dagen etter og da var det ikke plass til annet enn en liten overnightbag ombord.

Vår sundowner på skjærtorsdag ble nytt i et tre omringet av flere hundre bøfler.

Langfredag 29.3, dag 10: Hovedoppgave: Rydde rullebanen for Zebraer

Natt til langfredag skal det egentlig være stille, men slik var det ikke i campen. Hilde hadde flere "nær døden" opplevelser som hun selv skal få beskrive, både i teltet og på flyturen hvor hun var svært modig.
Campen fikk besøk av en stor hannløve og han holdt liv i oss med løvebrøl hele natten. For å beskytte oss selv dro Pål og jeg litt skjelvende dynen langt opp over hodet i trygg forvisning om at da så løven oss sikkert ikke. Da dyrene endelig falt til ro og vi overhodet ikke hadde sovet den natten og vår lokale vekkerklokke kom forbi ble det besluttet å finne løven som hadde holdt oss så fryktlig våkne hele natten. Som sagt så gjort. Og den kraftige løven vill gjerne være med på bilde.

Da vi kom tilbake fra safari gikk plutselig alarmen i campen. Noen hadde trykket på tuter'n, noe som betydde at det var et dyr inne i et telt. Staff dukket opp med gevær fra alle kanter og løp mot teltet. Vi andre fikk beskjed om å holde oss i hovedhuset. Det viste seg at en babykobra hadde sneket seg inn under en list inn i et telt og var blitt tråkket på av en intetanende amerikaner. Han tok det med fatning, men Rania, campens lederske, var ganske opphisset siden hun var den som hadde trykket på tuterr'n. Dramatikken var ikke over med dette. Etter lunsj ble vi kjørt til "flyplassen" og satte igang å rydde rullebanen for zebraer. Det foregikk slik at vi kjørte etter dem i safaribilen for å skremme dem av banen slik at flyet kunne lande. Det tok faktisk ganske lang tid. Det var 2 fly som skulle fly den dagen og zebraene skjønte ikke at vi bare ville deres eget beste ved å jage dem unna.

Ventehallen i Hwange flyhavn

Og slik fløy vi tilbake til Victoria Falls

Hellet forfølger Tomsinga - Somalisa

Søndag 24.3 Dag 5: Helt utrolig
Vi ble fraktet i bil til Main Camp i Hwange. Der er det bilbytte til en Toyota Landcruiser  som blir kjørt av en av eierne av Somalisa Camp. Underveis kjørte vi gjennom deler av fattige Zimbabwe og vår guide/sjåfør Nic fortalte oss mye om hvordan det var å leve under Mugabe før og nå. Dette var en ren transportetappe så vi stoppet ikke for så mange dyr underveis bortsett fra den litt sure elefantfamilien. Der hadde vi ikke noe valg. I denne parken var det et dyreliv uten sidenstykke og vi poster bare noen få bilder her. Her er en Video fra vannhullet i Somalisa. Slik var det.

Bil nr 2

Vårt rastested, som alltid fikk vi mat av ypperste kvalitet

Denne karen var svært gretten og ganske skremmende der han tok fart mot oss.

Badet i teltet. Her var det kun delvis innlagt vann

Dusjen, en såkalt bøttedusj, hvor noen måtte varme vann, klatre opp en stige, helle vannet i tøybøtten. Dusjen måtte bestilles minst 30 minutter før avnytelse.

Teltet, her synes også dusjbøtten i treet

Teltsengen, legg merke til alarmen på nattbordet. Den skulle kun brukes hvis det kom et dyr inn i teltet. Ikke før.

Vi rakk akkurat ettermiddags/sundown-safarien med vår tracker Mike, og hvem andre enn vår venn svenske Sten fra Vic Falls var medpassasjer? Vi så en løvefamilie og uendelig mange dyr. Så skulle det serveres GT akompagnert av løvebrøl. Det skal innrømmes at vi var ganske nervøse og helst ville inn i Landcruiseren når løvebrølet kom nærmere og nærmere, men Mike, the bartender, ville gjøre jobben ferdig først, så da fikk vi heller stå der og skjelve på hånden til vi fikk tillatelse til å gå inn i bilen. Da han hadde pakket ned den rullende baren kjørte han etter løven slik at vi skulle få se den litt bedre.

Løvefamilien før solnedgang

Mike, the bartender


Tilbake til campen og et nydelig kveldsmåltid. Kvaliteten på mat og drikke var veldig, veldig bra. Spesielt når man tar i betraktning hvor lite strøm og vann de hadde.

Spisesalen

Poolen vi måtte dele med elefanter og bavianer. Det kunne fort bli tomt for vann.

Vi har vel sjelden vært så imponert. Ellers var det bare å stupe i seng. Vi blir vekket kl 06.00 om morgenen for morningdrive. Man har ikke lov til å gå på egenhånd noe sted når det er blitt mørkt, men må følges til og fra teltet av en person med gevær. Det arrangeres en slags konvoigange fra telt til telt ved leggetid.



Mandag 25.3 og Tirsdag 26.7, dag 6 og 7: Enda mer utrolig
Vekkesignalet lød som følger: Knock, knock, wake up time! og så må man svare. Det går jo ikke an å banke i en teltvegg. Det er vel en overdrivelse å si at vi sov godt, med så mange fremmede lyder og tisling og tasling rundt teltveggen. I allefall satt vi rundt bålet med varm kaffe og en liten kake og grøt ca. kl. 06.30 klare til å få med oss dyrelivet ved soloppgang. Mye elefanter første morgenen. Dagen så ut som følger: Frokost - morningdrive med snack  - lunsj - tvungen siesta - afternoon drive med sundowner før middag. Dyreopplevelse på dyreopplevelse fulgte fra morgen til kveld!

Det var forøvrig fryktelig kaldt der i Afrika. Ingen av de brave ekspedisjonsdeltakerne hadde lest instruksen om varme klær, og ingen var klar over hvor høyt vi egentlig var over havet. Den eneste som var ordentlig kledd var Hilde som hadde med seg klærne fra sin vandring fra bilen til terminalen på Gardermoen, men campen hadde heldigvis pledd til utlån.

Onsdag 27.3, dag 8: Vi bytter camp

Slik ble våre 20 kg kofferter båret! Staselig transport

Det var dag for å bytte camp, og snakk om nesegrus beundring for Somalisas porterservice. Jentene gikk i sanden med våre tunge kofferter på hodet......Vi hadde ikke hatt en sjanse til å flytte dem i det hele tatt. Det ble safari underveis, naturen endret seg litt og dette var første gang vi så bøfler. ikke bare en, men hundretalls.

Hellet forfølger Tomsinga - Victoria Falls

Fredag 22.3 dag 4: Ordne opp i gammelt rot
Nå begynner eventyret og vi er helt og holdent i  Expert Africa sine hender. Vi fløy med BA og landet 13.05 i Victoria Falls, ble så brakt til Victoria Falls Safari Lodge. Der fikk vi hver vår hytte med hyggelig standard.

Her var det pool, bar og shuttlebus til Victoria Falls. Denne dagen feiret Hilde og Frode sin 10 års bryllupsdag, litt på forskudd, så da feiret like godt Pål og Marit sin 20 års bryllupsdag. Vi har bare vært gift i 19 år og slett ikke på denne dag, men er det så nøye da?? Pål skyldte Marit dessuten en middag nettopp på denne restauranten. Og denne restauranten var selvfølgelig på Victoria Falls Hotel hvor Pål og Marit tidligere har prøvd å komme inn, men blitt avvist på grunn av for korte benklær.

En feirer bryllupsdag

Crepe sussette

På nabobordet satt Sten, vår fremtidige svenske venn, som det viste seg at vi snart skulle treffe igjen.

Lørdag 23.3, dag 5: Hvordan se Victoriafallene uten å bli våt
Vi startet tidlig og dro mot fallene, først med shuttlebussen og så til fots 2,5 km langs fallene.

Vi kikket litt på byen før vi inntok lunsj på Victoria Falls hotell mens vi skuet over jernbanebroen mellom Zimbabve og Zambia i forvissning om at vi skulle dit senere på turen. Ettermiddagen ble tilbrakt på lodgen med flott utsikt til vannhullet som ble besøkt av både elefanter, giraffer og litt annet smått og godt.

Hellet forfølger tomsinga, Oslo - Doha

Denne bloggen er skrevet i ettertid, nesten 2 år etter at turen ble gjort. Det sier noe om hvor lenge manns/kvinnes minne varer.

Tirsdag 19.3. dag 1: Komme oss til Doha uten å glemme noe
La oss bare slå det fast: flyturer er noe herk, korte som lange, men de lengste er selvfølgelig værst. Vi skulle til det sørlige Afrika. Det er ca 12 timer fra en godt plassert by i Europa med direkte forbindelse. Oslo er desverre ikke i den kategorien. Fordelen med denne reisen er at det ikke er noen tidsforskjell mellom Norge og den delen av Afrika.

Deltakere på denne turen er Hilde, Frode og juniorpensjonistene.
Vi hadde valgt Qatar Airways denne gangen med 2 netters hvile i Doha på Sheraton. Servicen ombord var det ingenting å si på selv om vi mener at maten var hakket vassere på Turkish Airlines.
Frode hadde en noe kuriøs opplevelse ombord da han ba en av flyvertinnene om Cognac til kaffen og hun beklagde at det hadde de ikke ombord, Han kunne derimot få Armagnac - noe mannen takket ja til. Frode ble relativt storøyd da han fikk brakt inn et melkeglass fylt med Armagnac. Som sagt var det ingenting å si på servicen, så etter et par minutter kom flyvertinnen gledestrålende tilbake med nok et melkeglass, denne gangen fylt til randen med Cognac som de hadde funnet fremme på Business. Frode tok i mot med et stor takk og da vi landet lot han like godt lommeboken ligge igjen i nettet på stolsetet foran seg.
Ergo måtte vi finne gjenglemt-skranken på flyplassen, melde fra om tapet og håpe at det var mulig å få lommeboken tilbake så fort som mulig.  Da lot han like godt alle reisedokumentene og passet ligge igjen i gjenglemt-skranken. I bilen på vei til hotellet ble dette oppdaget, det ble ringt, fikset og ordnet, og mens vi satt på restauranten på hotellet dukket alt på mirakuløst vis og vi kunne smile fra øre til øre og takke våre fantastiske hjelpere. På Sheraton Doha.

Der var det godt å være, både på stranden og ved poolen. Så vidt jeg husker hadde vi massasje både Hilde og jeg. Med andre ord et liv i luksus (som vanlig).

Onsdag 20.3 Dag 2: Bli kjent i Doha

I dag skulle vi bare vandre rundt og bli kjent. Det var ikke spesielt varmt til tross for det startet vi dagen ved poolen.

Qatars historie er knyttet til utviklingen på Den arabiske halvøy og i Golfen, og landet var lenge et senter for handel med, og dykking etter perler. Etter å ha stått under britisk beskyttelse, ble Qatar selvstendig i 1971, og har gradvis blitt en betydningsfull regional politisk aktør. Med store inntekter fra utvinning av olje og gass har Qatar innført en velferdsstat, og investert i utlandet. Selv om Qatar har et nærmest absolutt monarki, har landet innført visse demokratiske rettigheter, inklusive allmenn stemmerett – også til et nasjonalt råd.

Vi seilte kort på en dhow fordi vi ikke orket å gå begge veier.

Vi var også i Kasbaen og kikket på varer og annerledes mat og drikke. Desverre ser det ut til at ingen tok bilder av gamlebyen og maten. Vi spiste ved den gamle hovedgaten og vi spiste noe ganske eksotisk, men hva kan jeg ikke huske.

Torsdag 21.3, dag 3: Treffe kjente og reise videre til Afrika
Avreisedager skal være fulle av program, så også denne:
Vi leide oss guide og kjørte rundt. Doha er ingen stor by og det tar ikke mer enn 1 times tid å kjøre rundt. De skal arrangere fotball-VM i 2022, så derfor var det mye byggearbeider rundt omkring i hele landet. Mye er ørken. Qatar er styrt av en eneveldig Emir og han har en driftig 2. kone som vi vil anbefale våre politikere å hyre inn. Hun ringte nemlig bare inn og fikk bestillt et nytt metrosystem til folket. Det er en handlingens dame! Alt dette fikk vi rede på av vår indiske guide som hadde vært der et par år. Landet består stort sett av gjestearbeidere og innbyggerne selv er sjeldne og opptrer helt tildekket. Ihvertfall kvinnene.

Vi var i stallen på Al Samariyah Equestrian Centre, på den kommende fotballstadion og på et stort supermarked med både skøytebane og kanaler for gondoler.

Denne kvelden skulle vi treffe Marit og Ketil og deres familie som også var på gjennomreise, de til Maldivene via Doha. Vi møtte dem på deres bosted, K 108 Hotell for middag på restaurant Yum Yum, før vi skulle videre til flyplassen for nattflygning til Johannesburg. Stor var overraskelsen da det viste seg at vi ikke kunne få noe annet enn juice til maten, men riktig hyggelig var det å treffe kjente før avreise. Heller ikke fra denne kvelden har vi bilder.