Sjødag - rolig bortsett fra Frode som hadde et ublitt møte med nattbordet. Middag på Jaques hvor vi spiste Tambaqui, en lokal fisk fra Amazonas. Svært god!
Torsdag 6. Februar: I sjøen utenfor Brasil
Sjødag - ro og fred og utsatt treningsøkt til klokken 18. Middag på Polo Grill, hvor biffene er store, men også andre ting er gode.
 |
| Captain Luca og noen interiører fra Marina |
Fredag 7. Februar: Fortaleza Brasil
Fortaleza - hovedstaden i delstaten Searà (vistnok så kalt fordi de første portugiserne synes det minnet om Sahara). Fortaleza er oppkalt etter det lille gamle fortet som utgjør byens gamle midtpunkt. Opprinnelig grunnlagt av Nederlendere, men etter en kort tid tatt over av portugiserne. Nederlenderne trakk seg tilbake til Suriname. Vi hadde en rundtur i byen, hvis største fortrinn er dens 4 bystrender. Siden de er opp til 7 km i lengde så skjønner man at det er det som er greia
her i byen. Fortaleza er Brasils nest viktigste turistmål etter Rio, og det skyldes i all hovedsak innenlandske turister. Som vår guide Claudio sa, Sao Paolo med sine 20 millioner innbyggere har ingen strender! Fortaleza har 2,6 millioner innbyggere og driver med mye i tillegg til turisme. Til og med bilindustri! Men det er Cashew nøtter som er byens viktigste produkt. Vi fikk se en Cashew frukt, smake fruktkjøttet og drikke en juice laget fra Cashew frukten. Men det som er grunnen til at Cashew er dyrt er at frukten på størrelse med en knyttneve bare inneholder en enkelt nøtt! Vi var innom det gamle markedet som er innredet i byens gamle fengsel.
Deretter til katedralen, Sè eller Catedral Metropolitana, som sto ferdig i 1979 og ble innviet av pave Johannes Paulus II. Fine glassmalerier!
Så var det teateret Josè de Alencar, regnet som det nest fineste etter det i Manaus og også bygget av importerte råvarer, denne gangen fra Glasgow.
Teateret hadde også en liten hage, der vi kunne se Cashewtrær, noen palmer som gir strå til fletting og tak, og en liten busk/tre som heter Pau Brasil, brukt til å lage fargestoff, og som skal ha gitt landet navn. Josè de Alencar var en innfødt som slo igjennom som forfatter og hvis mest berømte verk er en brasiliansk Pochahontas variant kalt Iracema.
 |
| Fortaleza sett fra sjøsiden nederst |
Kvelden ble tilbrakt på båten, og middag inntatt i Grand Dining Room.
Lørdag 8. Februar: I sjøen utenfor Brasil
Sjødag - hvor vi omsider fikk spist Club Sandwich på balkongen til lunsj.
Middag på Red Ginger hvor maten var skjerpet siden første besøk. Men asiatisk er det som er minst bra ombord.
Søndag 9. Februar: Recife / Olinda Brasil
Recife - hovedstaden i delstaten Pernambuco, kjent for sine tidlige opprør mot den portugiskiske kolonimakten. Recife ligge der 5 elver møtes og ble foretrukket som by av hollenderne som var innom en kort periode. Portugiserne foretrakk Olinda noen kilometer unna oppe på noen høydedrag. Vi tok en tur som innebar å se Praca Republica
(statuer, velbevarte palasser og et baobab tre) i Recife, og fransiskaner klostret med sitt gyldne kapell.
Pga fransiskanerhjelpen var området rundt fylt opp med mange fattige og hjemløse. Stor kontrast til karnevalsfeiringen som hadde tjuvstartet ett kvartal unna. Deretter buss til Olinda, flytting til minibusser for transport opp bakkene, det obligatoriske kokosvannstoppet,
og katedralen i Olinda hvos selveste Dom Helder Camara hadde vært biskop.
Alt foregikk mens karnevalet var godt i gang overalt, og trafikken var et stort kaos.
 |
| En tur innom stranda i Recife ble det også tid til |
Men ytterst sjarmerende med bare feststemte mennesker overalt. Ettermiddagen ble tilbrakt på balkongen, og middag var i Grand Dining Room.
Mandag 10. Februar: I sjøen på vei til Rio
Sjødag - lang frokost på bakdekket, lunsj på balkongen og middag på Toscana
Tirsdag 11. Februar: I sjøen på vei til Rio
Siste sjødag - pakking.... Middag på Toscana
Onsdag 12. Februar: Ankomst Rio de Janeiro Brasil
Transport til hotellet i regn. Lagring av bagasje, møte med vår guide, liten spasertur i Arpeador og Ipanema. Regnet gjør at det ikke blir noen større ting gjort, og middagen blir på vår etterhvert stambule Cesare.
Torsdag 13 februar: Rio de Janeiro Brasil
Bedre vær, og utflukt til Pau do Azucar, eller sukkertoppen. Kabelbane opp, den tredje i rekken siden innvielsen i 1912.
Strålende utsikt, selv om det er litt tåke fra havet. Mico aper så vi flere av.
 |
| Guiden Arne (som viste seg å være en tidligere kollega!) |
Deretter gåtur i gamle Rio i området rundt Carioca plassen, inkludert Candelaria kirken med sitt diskrete monument over den tragiske hendelsen i 1992 hvor 11 gatebarn regelrett ble henrettet av politiet.
 |
| Lunsjen ble inntatt på en av Rios gamle kafeer |
Mange gamle og flotte bygg i området, som sentralbanken, postkontoret, teateret og vinterresidensen til keiseren. En chopp ved Cinelandia stasjonen ble det tid til før metroen til hotellet. Middag på Pigalle, som ikke kunne måle seg med Cesare.
Fredag 14. Februar: Rio de Janeiro Brasil
Dagen skulle starte med tur til Corcovado (Kristusstatuen) klokken 8, men vi klarte å gå på feil buss og sto plutselig klokken halv ti på hotellet uten tur. Da ble Roni innkalt for å ordne opp, og det må sies at det gjorde han! Når vi kom opp to timer forsinket var køene endeløse (kanskje tre timer i kø....) så vi var på nippet til å gi opp. Men Roni sa I fix, løp av gårde og skaffet billetter (foran hele den køen), fikset oss inn i spesialkøen for pensjonister (vi var to over 60 og to 'ledsagere'), snakket oss først i den køen, og vips så var vi på toppen!
Og det er ganske overveldende med statuen, utsikt i alle retninger og et fullpakket 'plattformområde' rundt statuen. Et høydepunkt på flere måter!
Vi fikk også med oss Selarontrappen som er blitt en stor attraksjon etterhvert også for lokale brasilianere,
den nye katedralen (som ser bedre ut innenfra en utenfra) og diverse utsiktspunkter på veien.
Maracana fikk vi også tatt (ett dårlig) bilde av. Sambodromen var dog stengt siden karneval bare var dager unna. Etter lunsj ble det rusletur på Ipanema,
hvor vi tok en Caipirinha på restaurant Arpeador. Det overbeviste så mye at vi returnerte for en liten middag. Etter middag ble det tid til en drink på hotell Fairmont, som har en meget godt beliggende (og dermed dyr) bar.
Lørdag 15. Februar: Utflukt til Petropolis, Brasil
Heldagstur til Petropolis, sommerresidensen til keiserne. Vi besøkte det som hadde vært latinamerikas største kasino,
deretter Crystal Palace (!) og byens katedral.
 |
| Katedralen i Petropolis, med mausoleet til Brasils keisere. |
Hoveddelen av besøket var viet keisernes sommerpalass, lagt hit siden byen ligger på 800 moh, og dermed er kjøligere enn Rio. Men det var fortsatt nærmere 30 grader, så vi frøs ikke akkurat.
 |
| Utsiden av keiserpalasset, på innsiden var det fotoforbud |
Etter en enkel lunsj var det tid for rundtur på Bohemiabryggeriet (en meget flott opplevelse!), med tre innlagte smaksprøver,
før vi rundet av med et besøk på Katz sjokoladefabrikk. Mye tyske innslag i denne byen, siden keiser Pedro II inviterte tyskere på 1800-tallet til å bosette seg her, noe ganske mange gjorde! Vi kom ganske sent tilbake men rakk en middag på Chopperia Atlantica (eller naboen), hvor vi skulle spise Filet Mignon, men endte opp med Cottoletto Milanese, dog med oksekjøtt. Men godt var det, og vi rakk en tur innom Cesare for en drink på gata på vei tilbake til hotellet.
Søndag 16. Februar: Rio de Janeiro - hjemreise
Før flyet hjem rakk vi en tur innom hippie-markedet i Ipanema som var et meget bra håndverksmarked for alt som kan lages i liten skala. Vi burde ha ventet med all handel, til vi var her!
På veien fikk vi også oppleve at beachpartyet i Ipanema var godt i gang klokken 11 om søndags formiddag. Alle skulle også ha med seg Supercopa finalen, hvor til alt overmål Rio's største lag Flamenco vant overlegent. Etter alt dette var det bare å si farvel til 'The Girl from Ipanema' og ta
taxi til Tom Jobim flyplassen, hvor TAP sitt fly sto klar til å frakte oss hjem.
