Hellet forfølger tomsinga, Oslo - Doha

Denne bloggen er skrevet i ettertid, nesten 2 år etter at turen ble gjort. Det sier noe om hvor lenge manns/kvinnes minne varer.

Tirsdag 19.3. dag 1: Komme oss til Doha uten å glemme noe
La oss bare slå det fast: flyturer er noe herk, korte som lange, men de lengste er selvfølgelig værst. Vi skulle til det sørlige Afrika. Det er ca 12 timer fra en godt plassert by i Europa med direkte forbindelse. Oslo er desverre ikke i den kategorien. Fordelen med denne reisen er at det ikke er noen tidsforskjell mellom Norge og den delen av Afrika.

Deltakere på denne turen er Hilde, Frode og juniorpensjonistene.
Vi hadde valgt Qatar Airways denne gangen med 2 netters hvile i Doha på Sheraton. Servicen ombord var det ingenting å si på selv om vi mener at maten var hakket vassere på Turkish Airlines.
Frode hadde en noe kuriøs opplevelse ombord da han ba en av flyvertinnene om Cognac til kaffen og hun beklagde at det hadde de ikke ombord, Han kunne derimot få Armagnac - noe mannen takket ja til. Frode ble relativt storøyd da han fikk brakt inn et melkeglass fylt med Armagnac. Som sagt var det ingenting å si på servicen, så etter et par minutter kom flyvertinnen gledestrålende tilbake med nok et melkeglass, denne gangen fylt til randen med Cognac som de hadde funnet fremme på Business. Frode tok i mot med et stor takk og da vi landet lot han like godt lommeboken ligge igjen i nettet på stolsetet foran seg.
Ergo måtte vi finne gjenglemt-skranken på flyplassen, melde fra om tapet og håpe at det var mulig å få lommeboken tilbake så fort som mulig.  Da lot han like godt alle reisedokumentene og passet ligge igjen i gjenglemt-skranken. I bilen på vei til hotellet ble dette oppdaget, det ble ringt, fikset og ordnet, og mens vi satt på restauranten på hotellet dukket alt på mirakuløst vis og vi kunne smile fra øre til øre og takke våre fantastiske hjelpere. På Sheraton Doha.

Der var det godt å være, både på stranden og ved poolen. Så vidt jeg husker hadde vi massasje både Hilde og jeg. Med andre ord et liv i luksus (som vanlig).

Onsdag 20.3 Dag 2: Bli kjent i Doha

I dag skulle vi bare vandre rundt og bli kjent. Det var ikke spesielt varmt til tross for det startet vi dagen ved poolen.

Qatars historie er knyttet til utviklingen på Den arabiske halvøy og i Golfen, og landet var lenge et senter for handel med, og dykking etter perler. Etter å ha stått under britisk beskyttelse, ble Qatar selvstendig i 1971, og har gradvis blitt en betydningsfull regional politisk aktør. Med store inntekter fra utvinning av olje og gass har Qatar innført en velferdsstat, og investert i utlandet. Selv om Qatar har et nærmest absolutt monarki, har landet innført visse demokratiske rettigheter, inklusive allmenn stemmerett – også til et nasjonalt råd.

Vi seilte kort på en dhow fordi vi ikke orket å gå begge veier.

Vi var også i Kasbaen og kikket på varer og annerledes mat og drikke. Desverre ser det ut til at ingen tok bilder av gamlebyen og maten. Vi spiste ved den gamle hovedgaten og vi spiste noe ganske eksotisk, men hva kan jeg ikke huske.

Torsdag 21.3, dag 3: Treffe kjente og reise videre til Afrika
Avreisedager skal være fulle av program, så også denne:
Vi leide oss guide og kjørte rundt. Doha er ingen stor by og det tar ikke mer enn 1 times tid å kjøre rundt. De skal arrangere fotball-VM i 2022, så derfor var det mye byggearbeider rundt omkring i hele landet. Mye er ørken. Qatar er styrt av en eneveldig Emir og han har en driftig 2. kone som vi vil anbefale våre politikere å hyre inn. Hun ringte nemlig bare inn og fikk bestillt et nytt metrosystem til folket. Det er en handlingens dame! Alt dette fikk vi rede på av vår indiske guide som hadde vært der et par år. Landet består stort sett av gjestearbeidere og innbyggerne selv er sjeldne og opptrer helt tildekket. Ihvertfall kvinnene.

Vi var i stallen på Al Samariyah Equestrian Centre, på den kommende fotballstadion og på et stort supermarked med både skøytebane og kanaler for gondoler.

Denne kvelden skulle vi treffe Marit og Ketil og deres familie som også var på gjennomreise, de til Maldivene via Doha. Vi møtte dem på deres bosted, K 108 Hotell for middag på restaurant Yum Yum, før vi skulle videre til flyplassen for nattflygning til Johannesburg. Stor var overraskelsen da det viste seg at vi ikke kunne få noe annet enn juice til maten, men riktig hyggelig var det å treffe kjente før avreise. Heller ikke fra denne kvelden har vi bilder.