Hellet forfølger Tomsinga - Livingston

Langfredag 29.3, dag 9: Vi ankommer Livingstone


Koffertene våre ventet på flyplassen i Vic Falls og vi fant vår transport og kjørte over grensen til Zambia. Vi hadde grudd oss litt til grenseovergangen, men det gikk veldig fint og vår guide tok våre pass, ordnet alt, og så var vi over jernbanebroen, som også var bilvei, og plutselig var vi i et nytt land.

Grensen mellom Zambia og Zimbabwe

Vakre Zambesi fra vårt hotell.

Som seg hør og bør bodde vi også her svært staselig og så frem til en litt roligere natt på Royal Livingstone hotel, Her nøt vi både Zambesi, flott pool med vakkert parkanlegg samt slitsomme aper i baren,

og gressende zebraer mellom bungalowene også kalt rom.

Påskeaften lørdag 30.3, dag 10: Sigtseeing og togtur


Etter et morgenbad dro vi på sightseeing med buss til Livingston by

Der fikk vi naturligvis høre om mannen som har gitt byen navn.

David Livingstone, skotsk lege, misjonær og oppdagelsesreisende. Som misjonær nådde han frem til kololofolket ved elven Zambesi i 1851. Med deres hjelp gjennomførte han i 1853–56 sin første store reise langs Zambesis øvre løp, videre til Luanda i Angola og så tilbake langs Zambesi til munningen ved Quilimane i Mosambik. Etter dette forlot han misjonsselskapet, og arbeidet for å fremme britiske interesser i Zambesi-området, bl.a. i egenskap av konsul. Vi fikk se byen som har 136.000 innbyggere, og det var en fattig by som i hovedsak lever av turisme i forbindelse med Victoriafallene.

Kl. 17.00 ble vi hentet for dagens togtur med The royal-livingstone-express, en flott tur i veterantog.

Første påskedag, søndag 31.3, dag 11: Hviledag:

Inkludert i hvilen var en båttur med lunsj på Zambesi.

 1.4. dag 13: Vi drar fra Livingstone til Johannesburg og skiller lag

Det blir tid til et kort morgenbad før avreise. Vi kjøper oss inn i loungen i Livingstone for der er det aircondition, men ellers svært overfyllt. Så begynner den lange reisen hjem til hverdagen.