Hellet forfølger Tomsinga - Little Makalao

Onsdag 27.3, dag 8: Ankomst til Little Makalolo -kalt  Little Mac


Vi ankom Little Makalolo til lunsj. Dette var en enda finere camp enn Somalisa, blant annet fordi det var dusj her, så man ikke behøvde å bestille den god tid i forveien. Døgnrytmen var den samme.

Teltet med gjennomsiktige flortynne vegger

Badet med innlagt vann, dusj og wc

Veggene her var som i Somalisa bare tynt stoff, så det var god utsikt til savannen full av elefanter, bøfler, den lokale leoparden, kobraer og all slags dyr. Dette kikket vi rett ut på. Vi lærte at antilopene var noen intelligente dyr som dro inn blant teltene i menneskeleiren, hvis de følte seg truet og det gjorde de til stadighet, særlig om natten. Da var det virkelig liv i leiren!

Skjærtorsdag 28.3, dag 9: Dette kommer vi aldri til å oppleve igjen.

Knock knock, kl er 06.00, dagens første måltid:

Vi kjørte avgårde med en mor og datter fra Israel i vår bil. De hadde glemt igjen kameraet sitt i teltet, så vi måtte snu etter noen minutter, noe herrene ombord ikke var helt fornøyd med. På vei tilbake skjer følgende: En hyene kommer rett foran bilen tuslende med sitt bytte, som han har rappet fra en leopard, sannsynligvis "husleoparden", rett bak kommer den småsure leoparden som har mistet restematen sin. De var bare moderat samarbeidsvillige med hensyn til å være med på bildet. Vi fikk hentet kameraet og dro ut igjen allerede fulle av opplevelser, og klokken var ikke 07.00 en gang. Da traff vi en ung og uerfaren gepard som skulle ut å jakte på egen hånd. Den ble til enhver tid lurt av antilopene og så vidt vi kunne se fikk den seg aldri noe mat.

Etter lunsj og siesta ble våre kofferter pakket for en transportetappe til Livingston. Vi hadde bestemt oss for å fly et småfly dagen etter og da var det ikke plass til annet enn en liten overnightbag ombord.

Vår sundowner på skjærtorsdag ble nytt i et tre omringet av flere hundre bøfler.

Langfredag 29.3, dag 10: Hovedoppgave: Rydde rullebanen for Zebraer

Natt til langfredag skal det egentlig være stille, men slik var det ikke i campen. Hilde hadde flere "nær døden" opplevelser som hun selv skal få beskrive, både i teltet og på flyturen hvor hun var svært modig.
Campen fikk besøk av en stor hannløve og han holdt liv i oss med løvebrøl hele natten. For å beskytte oss selv dro Pål og jeg litt skjelvende dynen langt opp over hodet i trygg forvisning om at da så løven oss sikkert ikke. Da dyrene endelig falt til ro og vi overhodet ikke hadde sovet den natten og vår lokale vekkerklokke kom forbi ble det besluttet å finne løven som hadde holdt oss så fryktlig våkne hele natten. Som sagt så gjort. Og den kraftige løven vill gjerne være med på bilde.

Da vi kom tilbake fra safari gikk plutselig alarmen i campen. Noen hadde trykket på tuter'n, noe som betydde at det var et dyr inne i et telt. Staff dukket opp med gevær fra alle kanter og løp mot teltet. Vi andre fikk beskjed om å holde oss i hovedhuset. Det viste seg at en babykobra hadde sneket seg inn under en list inn i et telt og var blitt tråkket på av en intetanende amerikaner. Han tok det med fatning, men Rania, campens lederske, var ganske opphisset siden hun var den som hadde trykket på tuterr'n. Dramatikken var ikke over med dette. Etter lunsj ble vi kjørt til "flyplassen" og satte igang å rydde rullebanen for zebraer. Det foregikk slik at vi kjørte etter dem i safaribilen for å skremme dem av banen slik at flyet kunne lande. Det tok faktisk ganske lang tid. Det var 2 fly som skulle fly den dagen og zebraene skjønte ikke at vi bare ville deres eget beste ved å jage dem unna.

Ventehallen i Hwange flyhavn

Og slik fløy vi tilbake til Victoria Falls