London- Barcelona via Loire og Bordeaux del 1

London mandag 19 mars
Dagen startet med stevnemøte på Terminal 2 på Heathrow. Pål kom fra fotballtur i Huddersfield og jeg fra Oslo. Utrolig nok havnet vi ved ankomsten med 5 minutters mellomrom. Nesa mot Saint Pancras med flytog og tube, dyrt og dårlig. Bare så det er sagt. Det går ikke an å vifte med wifiskyen på kortet og tro at portene på tuben åpner seg på magisk vis. Dette må vi finne ut av til neste gang.

Vår velkomst på rommet. Dette kan jeg vende meg til!

Ved ankomst til hotellet Pullmann Saint Pancras ble vi mottatt med følgende budskap: You have been
choosen as the Guest of the Day, og ble oppgradert flere klasser. Fineste hotellrom vi har hatt i London noen gang.

Resten av kvelden gikk med til å spise en ekte fish and chips på North sea fish restaurant
Den var helt grei. Vi ruslet en tur ned til Russel Square, tatt i betraktning været var det bare å skynde seg hjem til det flotte rommet.

På tog tirsdag 20.3
Dagen begynte på St Pancras. Virkelig flott togstasjon.

Da har vi kontroll på hvordan komme fra London til Amboise. Det var smuuud! Oppskriften er: Det holder å møte 30 minutter før tiden for å ta Eurostar til Paris, Sikkerhetssjekk som på flyplass, mat ombord til salgs som hos Narvesen, men de selger vin og det gjør ikke Narvesen. Ellers er det ikke stor kvalitet på noe, så medbrakt er en bedre ide.  Og husk å kjøpe metrobilletter hvis du skal videre slik som vi. Ankomst Paris, Gare de Nord. Vi skulle over til Gare d'Austerlitz og vi hadde kjøpt metrobilletter i baren på Eurostar. Kan det bli bedre? Vi slo Google's estimat med 100% da de sa 40 minutter mellom stasjonene og vi brukte 20! Vi  hadde medbrakt dessert fra SAS som hovedsponsor ombord på toget, som ellers var trangt og naturlig nok mye tunnel.

Toalettene på Gare d'Austerlitz anbefales på det sterkeste, men heller ikke der virket trådløsmerket på bankkortet. Så nå er mistanken sakte svingt rundt til mitt kort. Er det rett og slett kortet som ikke virker? Gare d'Austerlitz er under full oppussing og vi gleder oss til å se stasjonen ferdig i 2020.

Jeg hadde litt bange anelser da vi ankom Amboise kl 19.30. Dette var øde, ingen taxier, men heldigvis fikk vi hjelp av damen i luken. Etter litt om og men og kjeft fordi vi ikke var kjapt nok ute av stasjonsområdet kom en av de 2 brødrene som eide taxiene i byen og hentet oss.
Vi sjekket inn på hotellet Le Manoir St. Thomas som  er nydelig,  og vi har spist en deilig middag på L'ecluse, rett i nærheten.

Osten og vinen var fantastisk. Alt var helt lokalt fra Madame både dette og hint, rett ned i gaten. Det var ikke så mange mennesker i restauranten, men nabobordet var selvfølgelig besatt av nordkvinner. Vi gleder oss til resten av oppholdet i Amboise.


Onsdag 22.3 Slott og  vin - Loire

Etter en god frokost ble vi hentet av denne bilen. Se frokost og bil.

Koselig frokostrom med hjemmelaget mat

Vi kjørte til Pierre et Bertrand Couly for vinsmaking. Et moderne og fint anlegg. Her fikk vi smake 7 vin.

Vinhuset til Bertrand og Pierre

De hadde også rundkjøring med vinranker og vintraktor. Vi stoppet og så slottet i Chinon fra utsiden.

Her traff Jeanne D'Arc kongen og fikk overbevisst ham om at nettopp hun var den rette til å lede franskmennene mot englenderne.
Så gikk turen til  Chateau Villandry hvor vi beundret både slottet innvendig og hagen utvendig.

Hager i Vilandry

Interiør med ekte maurisk tak fra Spania i Chateau Vilandry

Etter Vilandry ble det lunsj i Tours på brasserie L'Univers. Tours har etterhvert fått egen trikk og en fin gågate i sentrum, men kan ikke måle seg i koselighet med Amboise. Slottet i Tours er også ganske lite og unnselig. Etter lunsj ble vi kjørt tilbake til vårt hotell slik at vi kunne sette fra oss. Deretter gikk turen til fots gjennom Amboise og til Chateau Royal d'Amboise som var kongelig residens fra Francois I og fremover.

Interiør i Chateau Royal d'Amboise

Leonardos gravkapell utenfra og innenfra

Her har Leonardo da Vinci arbeidet og her er han gravlagt og konger har bodd her i perioder helt frem til borgerkongen Louis Phillipe i 1848.
Amboise, byen vi bor i er en utrolig sjarmerende liten by med ca 20.000 innbyggere på bredden av Loire elven. Den har små smug og fremdeles flere gamle bindingsverkshus. Hyggelig å rusle rundt i, men også en by med spennende historie. Her er litt fra Wikipedia:

Amboise-konspirasjonen var en mislykket sammensvergelse av Condé og hugenotter mot kong Frans II av Frankrike, Katharina de' Medici og Huset Guise.

Ediktet i Amboise førte til at protestantene med lov kunne dyrke sin religion. Avtalen ble signert på Château d'Amboise den 9. mars 1563 av Katharina de' Medici som fungerende regent på vegne av sin sønn, Karl IX av Frankrike. Château d'Amboise var også hjemmet for Maria Stuart, skottenes dronning, i en stor del av hennes unge år da hun ble oppfostret ved det franske hoffet av Henrik II av Frankrike. Hun kom til Frankrike fra Skottland i 1548, kun seks år gammel, via den franske kongen favorittpalass ved Saint-Germain-en-Laye i nærheten av Paris, og ble værende i Frankrike fram til 1561 da hun dro tilbake til sitt hjemland.

Deretter litt hvile før middagen som ble inntatt på L'Ancree des artists, en svært bra enkel restaurant i sentrum av Amboise.

Salade Chevre, Cocotte Tartiflette og Crepes caramel au beurre salee var dagens meny sammen med Chinon rose vin og noen glass Vouvray (med og uten cassis). Absolutt anbefalelsverdig!!

Loire torsdag 22 mars

Dagen begynte med en utmerket frokost på vårt hotell. Deretter møtte vi vår guide og sjåfør Simon for å begynne dagens tur. Vi kjørte først til Chambord, som ble bygget som Francois I sin jakthytte,

noe man jo trenger 426 rom til. Slottet er faktisk Frankrikes største, til og med større enn Versailles. Vi så og gikk i den fantastiske dobbeltspiraltrappen, beundret utsikten fra taket og så alle overbygningene som faktisk er små hus for kongens jaktgjester. Chambord er altså et slott med en by på taket. Taket hadde plass til så mange som 2000 residenter i små og store tårnleiligheter. Francois I regjerte i over 12000 dager men tilbragte bare 72 av dem i Chambord. Kanskje ikke så rart temperaturen innendørs tatt i betraktning, det var nemlig kaldt!

Dobbeltspiraltrappen hvor man kan vinke til hverandre på hvert 11. trinn

Turen videre gikk tilbake til Amboise hvor vi besøkte vinhuset til familien Duhard. De var opprinnelig bøkkere som i 1874 begynte som oppkjøpere og lagrere, noe de fortsatt er. De holder til i kalkstenshuler som står igjen fra steinbrytning til alle slottene på 16- og 17-hundretallet, noe som skaper en fantastisk (om enn noe kald) ramme rundt smaking og lunsj.

Pedagogisk hjelpemiddel nederst til venstre, luktrør med alt viner kan lukte

Vi smakte hvite viner fra Vouvray (årgang 2015, 1985 og 1969), røde viner fra Chinon (årgang 2015 og 2005) samt to søtviner en stille og en petillant, altså lett boblende. Det må sies at 2015 vinen (på Cabernet Franc) passet utmerket til ribbe og pølser som sammen med bønner utgjorde dagens lunsj. Forretten til hvitvinene var tre oster hvor vi smakte hvor forskjellige hver av vinene var til hver sin ost. Best var nok 1985 årgangen av hvit og 2015 årgangen av rød. Vi hadde før lunsj en omvisning i grottene med et spektakulært audiovisuelt show projisert rett på kalkveggene, så vi hadde lært at 1969 er en av de beste årgangene noensinne i Loire.

Neste slott var Chenonceau som er et spektakulært lite slott som er bygget over elven Cher.

Det har tilhørt Francois I sin finansminister, hans sønns elskerinne og deretter denne sønnen (Henri 2) sin enke, Katarina av Medici. Slottet er fortsatt i privat eie, av familien til kokesjokoladeprodusenten Menier. Kjøkkenet er velbevart men utstyrt med utstyr fra tiden rundt 1 verdenskrig da det tjenestegjorde som feltsykehus. Portrettet under er av Ludvik den 14, som syntes ethvert slott han hadde besøkt trengte et beskjedent portrett av ham selv. I moderne tid gikk grensen mellom okkupert Frankrike og det '"frie" Vichy Frankrike langs elven Cher og altså rett under/gjennom slottet.


Ved retur til Amboise måtte vi ta en titt på Chateau de Clos Lucè, det lille slottet hvor Leonardo da Vinci bodde og arbeidet de tre siste årene av sitt liv.

Arbeidsrommet og studioet var restaurert til slik man tror det så ut den gang. Svært artig, noe også modeller av alle Leonardos maskiner spredd rundt i kjelleren var. Mette på inntrykk ruslet vi de 5 minuttene tilbake til vårt hotell.

Middagen ble inntatt hos Bruno. Det er aldri feil å gå innom Bruno i Frankrike selv om han i Amboise ikke var like fremskutt og full av trøfler som han i Provence. Nøttesufleen til dessert var verdt besøket alene!