London- Barcelona via Loire og Bordeaux del 2

Amboise til Bordeaux fredag 23 mars

Vi benyttet formiddagen til en spasertur i Amboise, med et innlagt besøk på markedet.

Marit handler lunsj til toget

Overfloden av ferske varer (fisk, kjøtt, grønnsaker og bakervarer) får en til å innse hvor dårlig det står til med ferskvarene i Norge. Synd vi ikke kunne ta med ett lass med varer hjem! Vi tok en Tarte Tatin og en kaffe hos Patisserie Bigot ved siden av slottet i Amboise.

De har holdt på en hundre års tid og har blitt en attraksjon for seg. Deretter pakking og avfart til TGV stasjonen i St Pierre des Corps, utenfor Tours. TGV turen gikk greit som vanlig uten at noen fra SNCF sjekket billetten (trenger man strengt tatt å betale...?) Vi tok oss frem til hotell Burdigala (som er det Asterix & Co kalte byen Bordeaux) og gikk en tur for å se på byen som er svært sjarmerende. Vi spiste på brasserie Noailles som er så fransk som det går an, og med svært god mat, selvsagt med en flaske lokal vin til.

Bordeauxs Nasjonalkake: Canele de Bordeuax. Denne blir servert til alle måltider inklusive frokost og er rombasert.

Bordeaux St. Emilion lørdag 24 mars

Klare for en lang tur ble vi møtt av vår guide Herve fra Max Le Chaffeur for en to timers spasertur i gamlebyen og sentrum av Bordeaux. Det er mye historie å by på her, men for oss nordboere må vi forsøke et par holdepunkter. Det første er Eleanor av Aquitaine som først giftet seg med en fransk konge (Louis VII) skilte seg fra ham, og giftet seg med Henri Plantagenet. Hun fikk flere barn med ham, hvorav de mest kjente er Richard Løvehjerte og Johan uten land, og dermed ble Bordeaux og hele Aquitaine engelsk i tre hundre år. Etter hundreårskrigen stolte egentlig aldri franske konger på folk fra Bordeaux. Forsvarsverkene i byen hadde kanonene rettet inn mot borgerne i byen.... Engelskmennene måtte gi avkall på byen men de var og er forelsket i vinene herfra som de kaller Claret (fordi vinene herfra var mindre grumsete enn andre), og dette har gitt byen stabile inntekter i 500 år.

Den store klokken, teateret og børsplassen i Bordeaux

Alain Juppe som er og har vært borgermester har satset mye på å pusse opp alle byggene fra 1700-tallet, bygge nye praktbygg og anlegge moderne trikkelinjer. Alt dette bidrar til at det er en meget sjarmerende by å rusle rundt i. Vi så en hel rekke folk i kø til restaurant L'Entrecote, som bare serverer en rett (ingen premie for å gjette hvilken), noe de har holdt på med siden 50-tallet. Vi inntok vår lunsj på La Familia, et brasserie i den nyrenoverte mathallen i byen som ligger vegg i vegg med det splitter nye museet for vin, La Cite du Vins.

Vi lærte at markedet tiltrakk seg mange bobo's (fransk forkortelse for borgerlige bohemer, som vel må være løkkahipsternes franske fettere).

Etter lunsj kjørte vi til St Emilion øst for Bordeaux, på Dordognes venstre bredd. Dette er en liten middeladerby på ca 2000 innbyggere som er utrolig vel bevart, ultrasjarmerende og med en plass på UNESCO's verdensarvsliste.

Vi fikk se den største underjordiske kirken i verden, hulen hvor St. Emilion selv hadde bodd (han er forøvrig ikke helgen selv om de bruker betegnelsen Saint). Katakomber har de også, noe som skyldes all kalksteinen som ble brutt ut til husbygging inne i Bordeaux by. Disse hulene blir nå brukt til å lagre vin og de henger sammen i ett nettverk som strekker seg under byen og området rundt.

Klokketårnet over den underjordiske kirken i St. Emilion

Dette fikk vi se når vi var på omvisning og smaking hos Chateau Franc Mayne rett utenfor byen. Her lager de en første vin som er Garnd Cru Classe under Chateau navnet og en annen vin med navnet Les Cedres etter sedertrærne som omgir eiendommen.

Vi smakte Les Cedres 2014, Chateau Franc Mayne 2011 og 2004. Alle laget på 90 % Merlot og 10 % Cabernet Franc. Dessverre var 2005 årgangen utsolgt, den går for å være den beste i St. Emilion i moderne tid. Etter alt dett var det tid for retur til hotellet hvor byen gjør seg klar til det årlige maratonløpet som går av stabelen idag klokken 8. Vi fikk anledning til å oppleve løpet på vei hjem fra vår lille snackmiddag (salat, ost og vin) på La Brasserie Bordelaise. Det viste seg nemlig at det tok 25 minutter før det endelig ble et hull stort nok blandt de løpende til at vi kunne krysse gaten. Men folkelivet og heiagjengene var helt upåklagelig!

Bordeaux Medoc søndag 25 mars dagen da alt og ingenting klaffet

Dagen begynte med en liten vente-sightseeing i Bordeaux siden vi hadde god tid før første vinsmaking. Vi fikk se restene av det gamle romerske amfiteateret, som hadde et lite lokalmarked foran seg.  Det var vakre farger, men de kommer ikke så godt frem, for været var ikke med oss idag.

Deretter en titt på tyskernes varige minnesmerke, den gamle ubåtbasen fra annen verdenskrig. Man forsøkte å rive, men siden det var umulig er den nå tatt i bruk til kunstutstillinger. 

Ikke akkurat vakker, men ruvende

Så var tiden kommet for første vinbesøk hos Chateau de Taillan i Haut Medoc, klassifisert som en Cru Bourgeois. 

Her var all elektrisitet borte, men vi fikk en sjarmerende stearinlys og mobiltelefon opplyst tur i kjelleren. Selv Pål klarte å finne lykten på sin mobil. Vi fikk smake en hvit, to røde og en rosè. Rosè-vinen skyltes at en av de fem søstrene som eide eiendommen ikke drakk rødvin så da måtte man begynne med rosè. Et så smart valg at vi kjøpte med en. På veien til lunsj i Pauillac stoppet vi for foto ved flere av de store slottene som f. eks. Chateau Palmer og Chateau Margaux.  

Slottene Palmer, Margaux, Pichon Baron og Cos D'Estournel

Pauillac (hvor både Lafite, Mouton-Rothschild og Latour hører hjemme) er en liten landsby ved Garonne og ikke så mye for øyet. Restaurant La Salamandre var moderne med svært god mat og et godt utvalg i vin på glass. Rødvin til camembert forretten og hvitvin til torsken var utmerket. 

Franskere blir det ikke.

Etter lunsj noen flere fotostopp før neste smaking på Chateau Hourtin-Ducasse. Her prøvde vi også tre røde (årgang 2014, 2011 og 2007), og en rosè i tillegg til at vår ganske unge guide (en av de syv barna på gården) brukte en pipette på en tønne slik at vi kunne smake 2017 årgangen. Den blir sjelden i Bordeaux siden april frosten tok mye av avlingene, hos noen faktisk hele avlingen! Det som ikke klaffet her var at noen Australiere hadde blitt til Nordmenn i den unge vinentusiastens sinn, så da ble vi flere på visning og her var det også satt frem nydelig mat. Men etter den lunsjen var det ikke mulig
å få ned noe mer enn noen ytterst små slurker med vin. På dette Chateauet var det 7-barns moren som foretrakk rose fremfør rødt, slik at de også var blitt nødt til å produsere en flaske til henne.

Dette chateauet var helt familiedrevet og opptatt av miljø og sånn. De brukte noen biodynamiske prinsipper, men nedgravde kuhorn med møkk var ikke blant dem (heldigvis...). Nå hadde regnet etterhvert blitt litt mere intenst så vi satte kursen for vårt siste stopp Chateau Boyd-Cantenac i Margaux.  Det som ikke klaffet her var vårt møte med en eldre gentleman som så ut som han var gartner som tuslet rundt på bruket og som etter å ha tenkt seg om kom på at vi kanskje var ventet idag.  Det som klaffet var at han viste seg å eie Chateauet og hadde full oversikt over det aller meste og var svært underholdende og dyktig.

Vi blindsmakte på ulike årganger av husets annenvin, før vi smakte (også blindt) på toppvinen i to årganger fra 2013 og 1999. Ingen tvil om at disse vinene kommer seg med åra! Alt i alt en fantastisk tur i Medoc - synd vi ikke kunne ta med mer hjem. 
Mette av inntrykk dro vi tilbake til hotellet, som for øvrig er meget fint. Vi tok en liten runde på byen og tok en enkel bryllupsdagsburger (på brasseriet L'Intendance), med et glass vente-champagne under en ikke annonsert kraftig regnbyge som Yr hadde misset. Siden dette er dagen hvor alt og ingenting klaffet, så tar vi med alarmen som gikk 06.00 natt til 26.3 når vi lå i vår dypeste søvn. Litt desorientert lurte jeg på om Pål hadde skiftet melodi på telefonen sin før det gikk opp for oss at dette var en ekte brannalarm. Vi hoppet i fillene og kom oss ut, tok nødutgangen og trappene før vi kom til resepsjonen og fikk vite at dette heldigvis var falsk alarm utløst av en av gjestene og at det bare var å gå og legge seg igjen. Så det gjorde vi. Dette har vi naturlig nok ikke bilde av.

Bordeaux mandag 26 mars

Etter den brå starten på dagen måtte vi ta det rolig resten av den, flyet gikk jo ikke før 21.45. Vi tok en rolig runde i Bordeaux, hvor vi drev innom en butikk eller to. Vi hadde også hørt om la Maison du Vin hvor man kan sitte ned og for en billig penge smake seg gjennom et eksempel fra hver av apellationene i hele Bordeaux. Høres ut som vårt sted egentlig så vi gikk innom og tok plass i baren. 

Endelig fikk vi smake en god Cremant du Bordeaux, noe brasserier og barer tenderer til ikke å føre siden det er mer å tjene på å pushe ekte sjampis. Men her fikk vi prøvd både hvit og rosè Cremant og begge var strålende. Vi noterte oss at vår venn på Boyd-Cantenac var valgt ut som representant for AOC Margaux så vi bestemte oss for å komme tilbake. Nå var det tid for lunsj og vi hadde sett oss ut et brasserie (La Belle Epoque) som så hyggelig ut. Problemet var at klokken var blitt kvart over to når vi ankom og da får man ikke lunsj i Frankrike. Ikke nok med det vi ble nektet å bruke toalettet siden vi ikke var kunder.... La os si det sånn, der setter vi ikke våre ben noen gang heretter! Det førte til litt panikkartet leting etter noen som serverte lunsj til 14.30 og bare fem minutter for sent ble vi sluppet inn på Le Quatrieme Mur, som viste seg å være en av byens beste restauranter med tilhold i den ene veggen i byens meget elegante teater. 

Chefen Phillippe Etchebest er Frankrikes svar på Gordon Ramsey som passende nok driver sin restaurant i hotellet på andre siden av plassen. Torsk, ost og vin er aldri feil til lunsj. Etter måltidet trengte vi en trikketur så vi tok linjene C og A litt frem og tilbake slik at vi fikk krysset den gamle steinbrua over Garonne i trikk (med linje A). Så var det tid for et glass Boyd-Cantenac 2013 på Bar a Vin, før Marit fikk shoppet en jakke og vi kunne vende tilbake til hotellet for å avvente transport til flyplassen for å ta oss til Barcelona. Flyet ankom Bordeaux en halv time sent, men piloten ville hjem for kvelden så han tok det inn på veien. Og dermed ankom vi hotell Gallery til samme rom som sist (!) før midnatt.