Bosted: Southern Ocean Lodge Flinders suites, Vi flyr hit med Regional Express
Dagen begynte med taxi fra hotellet til flyplassen i
Adelaide, en 15 minutters tur. Flyet fra REX eller Regional Express var en SAAB
340 som tok oss til Kingscote på Kangaroo Island. Derfra ble vi kjørt til
Southern Ocean Lodge hvor vi ble mottatt med forfriskninger og lunsj.
Etter å
ha sett oss om, ble vi med på en guidet fottur langs kanten av klippene ned mot
sjøen. Landskapet kan vel minne litt om Sardinia for de som har vært der, men
langt mer øde, øya har tross alt totalt 4400 innbyggere. (Men den er Australias
nest største øy når man ikke regner med Tasmania).
Klokken 18 ventet turen Kenguruer og Kanapeer og det var
rikelig med kenguruer å se. Det er faktisk flere kenguruer på øya enn noensinne
før, en suksesshistorie av australsk konservering. Bildene viser hvor nær vi
kom!
Kenguruene holder sammen i flokker med en dominant hann og en rekke hunner med barn. Australiere kaller alle pungdyrbarn for Joey, altså joey kangaroo, joey wallabie osv.
Kenguruene har alltid flere barn 'på gang' så å si fra en ufødt som de tildels kan kontrollere når kommer til verden (de kan vente i inntil fem år!) til en som er født og ligger i pungen og tilslutt en som er blitt så stor at den er utenfor pungen, men fortsatt dier. Mye å passe på for en kengurumamma altså.
Deretter var det middag hvor vi faktisk møtte igjen noen av de gjestene vi spiste med på Table 131 i Uluru noe som bare viser hvor liten verden er. Maten var strålende, basert på lokale produkter, helt ned til at ginen i GT’en var lokalt produsert!
Dag 11 Tirsdag 11.11 Hovedoppgave: Se en Koala
Tirsdag begynte med turen Wonders of Kangaroo Island hvor vi fikk litt bakgrunnshistorie og en tur til Admirals Arch med en koloni Australske pelsseler, deretter Remarkable Rocks og tilslutt en tur for å spotte koalaer.
Kangaroo Island fikk navn etter at kapein Flinders kom dit som første europeer i 1802 og var så heldig å skaffe seg et måltid kenguru her. Øya har også en del franske navn siden den rivaliserende franske kaptein Bouduin kom hit året etter.
Admirals Arch er en naturlig steinbue som har blitt gravet ut av bølger og som inneholder en stor koloni av 'New Zeeland Fur Seals' som altså også finnes her. De ble nesten jaktet til utryddelse av tidlige settlere, men er nå på vei tilbake.
Deretter var vi på det som kalles 'Remarkable Rocks' som er en rekke store granittblokker som er blitt utsatt for langvarig vinderosjon og dermed har antatt en rekke underlige former. For den som har vært på Sardinia så har de noen nokså like formasjoner der.
Sist på denne turen gikk turen til 'Hanson Bay Wildlife Refuge' for å se på koalaer. De hadde satt ut markører under trærne med koalaer i, siden de er såpass søvninge at de ikke flytter seg. De sover i 22 timer og spiser i de siste 2. De lever kun av Eukalyptusblader noe som gjør dem ganske sløve siden bladene har en svak rusvirkning på koalaene. Vi var heldig nok til å se en både spise og flytte på seg, et helt akrobatshow for en koala.
De var ellers ikke særlig samarbeidsvillige og befant seg høyt oppe i trærne. (Koala er et aboriginerord som betyr den som ikke drikker, siden koalaene får i seg all væske fra eukalyptusbladene).
Retur for fantastisk lunsj. Lodgen har et av Australias beste kjøkken, noe vi fikk bekreftet ved alle måltidene vi hadde!
Ut på tur igjen, denne gangen for å se på sjøløver.
Vi kom veldig nær dem og sto lenge å beundret deres litt hissige måte å kommunisere på, bare noen meter unna. På vei ned til stranda og opp igjen så vi en Rosenberg goanna og den ville gjerne være med på bilde.
Returen med bil var full av uventede stopp, både for pungpinnsvin (Echidna) som forsvant i buskene, kenguruen som nesten ble nedkjørt (vi traff halen) og postkasser som bare måtte fotograferes.
Dag 12 Onsdag 12.11 Hovedoppgave: Se på havet
Jippi!!! Vi har fått beholde rommet til kl 16.00, 16.45 blir vi kjørt til flyplassen. Nå har vi vært på tur og holdt øynene åpne etter slanger, så man får ikke helt slappet av. Vi så ingen, men turte heller ikke å begi oss inn i bushen uten sti. Vi så derimot øgler og øglespor som stadig krysset veien.
Her er litt funfacts om øya som vi fikk servert med frokosten idag:
Øya er 7 ganger større enn Singapore, med sine 4400 kvadratkilometer, og det bor 1 person pr kvadratkilometer her. Ikke så rart siden de ikke har ferskvann, men "hele Øya" snakker om at det skal regne på lørdag. Lodgen vi bor på har plantet 4500 frø for å opprettholde stedets økologiske arv. 45 planter finnes bare her og ingen andre steder i verden. Det finnes en grotte her, Kelly Hill Caves oppkalt etter en hest som forsvant ned i den, men den har Pål ikke besøkt!
Det er 275 sauer for hver person her på øya. Øya har egne bier fra Liguria som bare finnes her nåmere, ikke enngang i Liguria hvor de kom fra i sin tid.
Vi brukte dagen på en lang frokost, en varm og fluefyllt spasertur til Hanson Bay, og en lang lunsj med et hyggelig amerikansk par, Tom og Claudette. Nå venter Kingscote flyplass og flyet til Adelaide.
Kenguruene har alltid flere barn 'på gang' så å si fra en ufødt som de tildels kan kontrollere når kommer til verden (de kan vente i inntil fem år!) til en som er født og ligger i pungen og tilslutt en som er blitt så stor at den er utenfor pungen, men fortsatt dier. Mye å passe på for en kengurumamma altså.
Deretter var det middag hvor vi faktisk møtte igjen noen av de gjestene vi spiste med på Table 131 i Uluru noe som bare viser hvor liten verden er. Maten var strålende, basert på lokale produkter, helt ned til at ginen i GT’en var lokalt produsert!
Dag 11 Tirsdag 11.11 Hovedoppgave: Se en Koala
Tirsdag begynte med turen Wonders of Kangaroo Island hvor vi fikk litt bakgrunnshistorie og en tur til Admirals Arch med en koloni Australske pelsseler, deretter Remarkable Rocks og tilslutt en tur for å spotte koalaer.
Kangaroo Island fikk navn etter at kapein Flinders kom dit som første europeer i 1802 og var så heldig å skaffe seg et måltid kenguru her. Øya har også en del franske navn siden den rivaliserende franske kaptein Bouduin kom hit året etter.
Admirals Arch er en naturlig steinbue som har blitt gravet ut av bølger og som inneholder en stor koloni av 'New Zeeland Fur Seals' som altså også finnes her. De ble nesten jaktet til utryddelse av tidlige settlere, men er nå på vei tilbake.
Deretter var vi på det som kalles 'Remarkable Rocks' som er en rekke store granittblokker som er blitt utsatt for langvarig vinderosjon og dermed har antatt en rekke underlige former. For den som har vært på Sardinia så har de noen nokså like formasjoner der.
Sist på denne turen gikk turen til 'Hanson Bay Wildlife Refuge' for å se på koalaer. De hadde satt ut markører under trærne med koalaer i, siden de er såpass søvninge at de ikke flytter seg. De sover i 22 timer og spiser i de siste 2. De lever kun av Eukalyptusblader noe som gjør dem ganske sløve siden bladene har en svak rusvirkning på koalaene. Vi var heldig nok til å se en både spise og flytte på seg, et helt akrobatshow for en koala.
De var ellers ikke særlig samarbeidsvillige og befant seg høyt oppe i trærne. (Koala er et aboriginerord som betyr den som ikke drikker, siden koalaene får i seg all væske fra eukalyptusbladene).
Retur for fantastisk lunsj. Lodgen har et av Australias beste kjøkken, noe vi fikk bekreftet ved alle måltidene vi hadde!
Ut på tur igjen, denne gangen for å se på sjøløver.
Vi kom veldig nær dem og sto lenge å beundret deres litt hissige måte å kommunisere på, bare noen meter unna. På vei ned til stranda og opp igjen så vi en Rosenberg goanna og den ville gjerne være med på bilde.
Returen med bil var full av uventede stopp, både for pungpinnsvin (Echidna) som forsvant i buskene, kenguruen som nesten ble nedkjørt (vi traff halen) og postkasser som bare måtte fotograferes.
Dag 12 Onsdag 12.11 Hovedoppgave: Se på havet
Jippi!!! Vi har fått beholde rommet til kl 16.00, 16.45 blir vi kjørt til flyplassen. Nå har vi vært på tur og holdt øynene åpne etter slanger, så man får ikke helt slappet av. Vi så ingen, men turte heller ikke å begi oss inn i bushen uten sti. Vi så derimot øgler og øglespor som stadig krysset veien.
Her er litt funfacts om øya som vi fikk servert med frokosten idag:
Øya er 7 ganger større enn Singapore, med sine 4400 kvadratkilometer, og det bor 1 person pr kvadratkilometer her. Ikke så rart siden de ikke har ferskvann, men "hele Øya" snakker om at det skal regne på lørdag. Lodgen vi bor på har plantet 4500 frø for å opprettholde stedets økologiske arv. 45 planter finnes bare her og ingen andre steder i verden. Det finnes en grotte her, Kelly Hill Caves oppkalt etter en hest som forsvant ned i den, men den har Pål ikke besøkt!
Det er 275 sauer for hver person her på øya. Øya har egne bier fra Liguria som bare finnes her nåmere, ikke enngang i Liguria hvor de kom fra i sin tid.
Vi brukte dagen på en lang frokost, en varm og fluefyllt spasertur til Hanson Bay, og en lang lunsj med et hyggelig amerikansk par, Tom og Claudette. Nå venter Kingscote flyplass og flyet til Adelaide.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar