Ayers Rock - Uluru

Dag 6, Torsdag 6/11. Hovedoppgave: Glo på en stein

Luksus telt: longitude131. Vi flyr inn med QuantasLink.

Jeg så 2 kenguru fra togvinduet før deilig frokost i restaurantvognen! Hurra: 2-0 til meg. 

Toget var 30 minutter forsinket til Alice Springs. Det gjorde at vi ikke ble med på noen organisert utflukt, men heller ruslet litt rundt på egenhånd i sentrum av byen. Det er ikke stort, bare en to-tre gater i hver retning. Over byen troner en liten ås kalt ANZAC Hill som utgjør et utsynspunkt over byen. Alice som byen kalles har en ganske stor andel urbefolkning som man legger godt merke til i gatene. I de senere år er det gjort mye for å rette opp tidligere urett men et nomadisk steinalderfolk med 30000 års tradisjoner passer ikke så godt inn i vår moderne sivilisasjon. En ting som vi så i Alice, og også i Ayers Rock, er kunstgallerier med de særegne motivene som produseres av Aboriginerne. De representerer en betydelig kilde til inntekt for dem. Alice = En by som Alice. Vi fant boken, leste bak coveret og handlingen foregår mest i Malaysia slik vi forsto det.

I Uluru skulle vi campe og hadde booket luksustelt. Som erfarne campere på 3 kontinenter vil vi gjerne definere ordet «telt»:

Telt i Norge = Huff

Luksustelt i Afrika = Flotte store telt med ordentlig gulv og seng, elektrisitet fra lite solcellepanel som driver lamper o.l. av og til innlagt vann, noen ganger også toalett.

Luksustelt i Australia = Hytter med trapper, flotte rom med rask WiFi, store solcellepanel, egen IPad med trådløs høytaler, telefon og innlagt vann og ellers alt man måtte ønske seg. 

Oversikt over campen

Campen hadde organisert sjampis, canapeer og sundownutflukt i nærheten av Uluru

Uluru skifter farge når sola går ned

med påfølgende middag under åpen himmel. 5 retter - må vite og det var meget godt, samt litt lokal underholdning. Det har seg slik at alle vi treffer på denne turen har god greie på Norge, som regel har de vært på besøk. Under Australias stjernehimmel i går ble Lillehammer OL, tv serien Lillyhammer og Statens Pensjonsfond (Utland) grundig diskutert av utlendinger som hadde greie på dette.

Table 131

Dag 7, Fredag 7.11, Hovedoppgave: Holde fluene unna

Når man camper er det som regel lagt opp safari, så også her. Opp kl 05.00 for morningdrive og vandring. Og nå skal geologen få ordet.

Geologien rundt Ayer’s Rock eller Uluru og The Olgas eller Kata Tjuta har blitt forklart for oss på morgenturen den 7.  Denne turen gikk til Kata Tjuta og Walpaq Gorge.

Godt og varmt til tross for at vi startet 06.30, men heldigvis var det en del vind som holdt fluene i sjakk.

Kata Tjuta

Men tilbake til geologien: Begge består av sedimenter med opprinnelse fra en fjellkjede et stykke vest for hvor vi befinner oss. Kata Tjuta består av svakt hellende konglomerater, mens Uluru består av nesten vertikalt stilte sandsteinslag. Ca 500 millioner år gamle, ifølge guiden. De stikker opp over den omkringliggende sletten med omtrent 350 meter som en følge av at de har vært mer erosjonsbestandige enn omgivelsene. Dessuten er alt jernet oksidert opp til rust for å si det enkelt, noe som forklarer den intense røde fargen både fjellene og sanden rundt har. Vi lærte om dette på morgenturen, mens ettermiddagsturen var en spasertur langs bunnen av Uluru, kalt Mala Walk. Da fikk vi høre om de lokale beboerne Anangu folket som har bodd i området i 30000 år. De mener at man ikke skal gå på fjellet og ber hver og en om å respektere det. Avtalen med myndighetene gjør at det fortsatt er lov å bestige Uluru men det er helt sikkert bare et spørsmål om tid før det blir forbudt. Vi ville ikke ha besteget, men det var uansett 41 grader så da er det stengt på grunn av varmen.

Ananguenes henstilling

Nok en gang skiftet Uluru farge

Guiden som ledet oss på denne turen, Blythe, var en meget kunnskapsrik og engasjert formidler av Anangu folkets historie. Mye av deres historie overlever som fortellinger uten en spesifikk begynnelse eller slutt som bare fortelles på ett bestemt sted. Vi fikk høre fortellingen som tilhørte Mala Walk der vi befant oss, men for å få plassert dette i det store bildet måtte vi ha dratt rundt over store deler av Australia for å høre hvert enkelt steds historie. Fasinerende! I tillegg fikk vi forklart litt om hva de enkelte av "helleristningene" faktisk betyr. Symbolet for viktig sted er for eksempel tre konsentriske sirkler, mens en emu avbildes som en kort pil siden fotavtrykket dens ser slik ut. En ting til ettertanke som hun nevnte var at Anangu-folket først ble fjernet fra flora og fauna listen i Australia i 1967! På slutten av turen var Bushbaren åpen og forfriskningene gode!

Bushbar

Middag: Vinen passet utrolig godt til papirbarken som fisken var bakt i