Adelaide

Dag 8, Lørdag 8.11, Hovedoppgave: Spise niste

Bosted: Grand Chancellor

Kunst i Adelaide

Vi landet i Adelaide til 20 grader celsius og syntes det var svært kaldt siden vi nå er vant til 40 grader. Vi fryser! Og vi er nå 9.5 timer etter Oslo etter nok en times tidsskifte. Vi holdt også på å få 2500 dollar i bot siden vi ikke forsto at man ikke kan ta med seg frukt over statsgrensene. Og vi hadde jo niste fra Longitude. Heldigvis så vi destruksjonskontainerne i tide og fikk kvittet oss med eple og pære.

Government House

Nå har vi tatt buss 98 A, city connect som er en gratis buss som går over hele byen så det ble en times sightseeing. Dessuten har denne byen gratis WiFi på gaten for alle, utrolig vakre blå Jacarandatrær og penger innstøpt i fortauet.

Dag 9, Søndag 9.11, Hovedoppgave: Prøve å spytte (Vi klarte det av og til)

I dag var det vintur med Mary Anne Kennedy fra Taste of South Australia som sjåfør og guide. Sammen med oss i bilen var et par fra California som selvfølgelig hadde vært flere ganger i Norge. Adelaide har ca 1,1 mill innbyggere og kalles for byen med «Pubs and Pulpits» fordi her var det religionsfrihet fra dag 1 og derfor kom alle hit fra hele verden og bygde hver sin kirke og hvert sitt vannhull. Det ble ikke sendt fanger hit, men folk som satte i gang å bygge landet. Det bygges fremdeles og nå er det Australias største bygg, Adelaides nye sykehus, med mer sement enn Empire State Building , som snart åpner fikk vi vite av en sykepleier som sto under pekefingeren til Colonel Light på et utsiktspunkt.

Her skal Adelaide ligge!

Det var han som grunnla byen og han hadde litt samme positur som Kristian IV. Vi kjørte forbi bushgjerder og blå hustavler til Botanisk hage hvor vi tok en kikk på rosehagen siden vår medreisende var rosedyrker hjemme i Sacramento. Deretter startet vinsmakingen.

Vi kjørte en liten og svingete vei fra Adelaide til Barossa Valley som har navn etter en dal i Andalucia som Oberst Light synes stedet minte om. (Han hadde kjempet der under Napoleonskrigene). De første innbyggerne som kom dit for å dyrke landet for de engelske landeierne var tyskere fra Schlesien som i dag ligger i Polen. Derfor er ganske mange navn i dalen tyske, noe som også gjaldt vårt første stopp, Schild Wines.

De er ikke representert i Norge (men dog i Danmark) noe som er synd siden de lagde en rekke gode viner.

Vi smakte hvite....

og vi smakte røde!

Vi smakte på det meste fra musserende via hvite til de beste røde og den aller beste var en vin som het Moorooroo Reserve Shiraz. Morsomt nok betydde navnet tilsvarende Åmot på norsk altså der to elver møtes. Den ene av disse to elvene er den ikke helt ukjente Jacob’s Creek… Vi besøkte ikke dem men kjørte over bekken på vei til lunsjstedet vårt Saltram.

Det var et vakkert sted med gode viner, og de er representert i Norge, men allikevel ikke fullt så gode som Schild. Vi valgte en Winemakers Selection Grenache til vår vedovnsbakte pizza, og det passet svært bra. Etter dette fortsatte vi rundturen og gjorde et lite stopp i Hahndorf hvor man dyrker sin tyske fortid på alle tenkelige måter.

Etter å ha sittet mye i hele dag fortsatte vi med det på trikken til Glenelg, en forblåst litt kjedelig strand med kafeer og butikker rundt, så da tok vi trikken tilbake. Så langet vi ut på en flott elvepromenade langs Torrens elven.

Det var deilig. Dagen ble rundet av på pinxosbar med et glass vin fra Barossadalen og et kanskje litt anstrengt selskap med en hyggelig men overstadig jente som til alt overmål hadde girlfriend fra Norge.