Great Ocean Road med bil 13.11 - 16.11

Kjøreruten vår

Dag 13, torsdag. Hovedoppgave: Fryktelig mange: Keep left, left!! Bremse, svinge, slå av billyset

Bosted: Halls Gap, The Grampians

Hjelp!! Vi har fått det slagskipet av en bil som er døpt «Droget».

Toyota Kluger V6

Jeg er sikker på at det ikke er den bilen Martin booket til oss, men den skulle tilfeldigvis til Melbourne…… I Gps’en bor Mrs Lizzard, en nær slektning av frk Salamander fra bilen vi leide sist i Frankrike, det er bare at Mrs Lizzard har mye mindre å gjøre, Her er det 500 km rett frem, med korn og beitemark, ganske kjedelig… Så da speedy gonzales Andresen kom seg fra sjokket over bilen han skulle håndtere og ville teste bilens egenskaper,  samt komme fort frem, kom Onkel Politi og ville ha en «Nice but serious chat», som endte med en advarsel om aldri å kjøre for fort mer og en riktig god tur videre!!
Tusen takk til alle Australiere som generelt sett ser ut til å mangle et gen vi har mye av i Europa, det kjente «hersegenet». I stedet har de "do'ergenet" som tillater løsningsorienterte avgjørelser uten å måtte spørre en overordnet akkompagnert av et klingende No Worries!

Vi spiste sen lunsj i Horsham, definitivt ikke verdens navle. Da var det nok en gang tid for å sette klokken 30 minutter frem. Vi er nå 10 timer foran Oslo på klokken.
Deretter kjørte vi i hårnålsvinger på altfor smal vei for vår bil inn i en ny Australsk verden til Halls Gap. Naturen har nå endret seg fullstendig og vi har kjørt gjennom Grampians, en liten fjellkjede med små fosser, veldig fint, men vi er jo nordmenn….. Halls Gap er midt i bushen.

Nærmeste nabo

Der fant vi vår flotte hytte for natten, men ingen hadde fortalt oss at det var 10 minutter med bil til nærmeste restaurant og bar. Nå har vi vært inne i byen med bil, spist og hamstret litt drikke og snacks så er det videre i morgen. Hytten vår er super flott, men vi savner våre hyttevenner i slik en stund, som bare fikser og ordner. Før det ble helt mørkt satt vi på vår veranda og lyttet til lydene fra fugler og dyr og vår nærmeste tanke var et vannhull i Afrika. Pål så akkurat en kenguru hoppe forbi ….

Vi har enda ikke pakket ut våre kofferter eller rukket å vaske noe særlig så nå holder skittentøyet på å gå til angrep på oss i puljer, svart, hvit, kulør osv. Hjelp!!

Dag 14, fredag. Hovedoppgave: Huske hva politimannen sa igår, og å se havet
Bosted: Oscars Waterfront Boutique Hotel i Port Fairy.

Kjøreturen til Port Fairy gikk fort og greit. Vi ble ikke skyld i noen drepte dyr langs veien. Dagens toalettstopp ble gjort i Penshurst hvor de også hadde et lite vulkan informasjonssenter, siden det ligger noen nylig aktive (Bare 40000 år siden!) vulkaner der som har sendt lavastrømmer helt ned til kysten ved Port Fairy. I dag er det 14 grader C og ganske kaldt med sønnavind. Sønnavinden her nede er like isende kald som nordavinden hos oss. Byen er gjort på 5 minutter, så derfor tok vi beina fatt til Griffith Island for å se på fyrtårnet,

og en del av alle fuglene som hekker på øya.

Dag 15. lørdag. Hovedoppgave: Lytte til  bussjåføren fra Adelaide som foreslo å klatre i trærne

Bosted: Captains at the Bay, Apollo Bay
Dagen begynte med en nydelig frokost på Oscars i Port Fairy. Etter hvert kom vi av gårde og fikk besøkt Tower Hill som er en utslokket vulkan som nå inneholder mye dyreliv. Vi gikk opp på toppen, kjøpte et par suvenirer og så både koala og emu på veien.

How to spot a Kolala? Se etter et Eukalyptustre med et reir, da er det sannsynligvis en Kola

Endelig en Emu til og med med barn

Det er først nå at vi har begynt på den virkelige Great Ocean Road. Vi stoppet i Martyrs Bay og The Arch,

så begynte jakten på de 12 Apostler, høydepunktet på turen langs The Great Ocean Road. De 12 viste seg bare å være 7, og de var virkelig flotte. Opprinnelig het de Sugga og Grisungene, men lokalbefolkningen mente de fortjenete et noblere navn.

Alt er tilrettelagt for at man skal få se dem på best mulig måte. En romslig parkeringsplass med et besøkssenter, fine gangveier med utsiktsplattformer for alle de beste utsynene. Og alt helt gratis selvfølgelig! Vi spurte et par om de ville ta bilder av oss, noe som var no worries. De viste seg å være fra Melbourne og var ved apostlene for aller første gang. Det er vel typisk for alle som bor nær en attraksjon…
Deretter tok vi av fra kystveien for å besøke Apostle Whey Cheese, en bondegård som produserte egne oster. Landskapet dit var vakkert kulturlandskap med åser og jorder. Vi kan godt forstå hvorfor råvarene her er så gode.

Videre satte vi kursen for Otway Fly, en vandretur over trekronene i verdens høyeste eukalyptusskog. Det er en såkalt temperert regnskog, faktisk en liten rest av de store regnskogene som utgjorde det indre av Gondwanaland. Litt hårete for de av oss med en viss vertigo følelse, men veldig gøy. Dette er den lengste og høyeste vandringen av sitt slag i verden. Men trærne her er så vanvittig høye at det var langt til tretoppene selv om vi var langt over bakken.

Tilbake ved rattet satte vi kursen mot Apollo Bay hvor vårt bosted ventet. Lite kunne vi ane at vår venninne Mrs. Lizzard (den slu øgla) faktisk satte kursen over Wild Dog Road, en vei som ikke står på kartet, og som var malerisk bevares, men også så smal at møtende trafikk ville være livsfarlig. Heldigvis unngikk vi å møte noen, men det var bare fordi lokalbefolkningen aldri vil finne på å kjøre den veien. Det var 14 km med supersmale svingete veier og man må huske på at vi kjørte Droget. Tre andre biler var også blitt ledet hit av Mrs Lizzard og vi dannet snart en buktende slange gjennom regnskogen.

Etter dette fortjente vi en bedrer middag som ble inntatt på restaurant La Bimba i Apollo Bay hvor vi følte oss hjemme siden servitøren var svensk akkurat som hjemme! Apollo Bay er en fiskeby med en liten havn, men ingen av restaurantene ligger i havna. Som vanlig en by gjort på 5 minutter og vi hadde snust oss frem til byens beste restaurant relativt raskt.

Apollo Bay, golfbanen og en fugl i roughen

Dag 16, Søndag. Hovedoppgave: Full fart til Melbourne

Bosted: Park Royal på flyplassen i Melbourne

Vi forlot Great Ocean Road via starten og stoppet ved inngangsportalen og tok bilde av veiens tilblivelse.

Vi ønsket å bruke så mye tid som mulig i Melbourne og kjørte direkte til flyplassen for å levere bilen. Stoooor var gleden da vi svingte inn til Europcar, de bare tok nøkkelsen og hotellinngangen lå 15 meter unna. Toppen av effektivitet! Fra flyplassen går det buss som tar 25 minutter inn og som går hele tiden. Derfor lunsj i Melbourne langs kaia og den var veldig god på restaurant Berth!

Full av energi gikk vi for å finne gratistrikken som går gratis rundt i sentrum og man kan hoppe av og på som det passer.

Linje 35 gratistrikken (Legg merke til brudeparet!)

Vi gikk elvelangs, kom bort i et polsk marked og bestemte oss for å dra til 88. etasje i Eureka Sky Deck. I det hele tatt likte vi Melbourne veldig godt. Byen hadde en super atmosfære, med innbyggere som storkoste seg ute en søndags ettermiddag. Vi fikk også tid til et besøk i Carlton parken med Exhibition Hall som er på Unescos World Heritage liste (Utrolig nok!), før vi vendte nesa mot flyplassen igjen. Vi fikk hele 7 timer i Melbourne.

Yarra elven med Sky Deck 88 i bakgrunnen

På toppen her var vi

I Carlton Gardens