Darwin - The Ghan

Dag 4, Tirsdag Hovedoppgave: Hvile

Bosted:Mantra Pandanas

Vi er ankommet Australia med Silk Air for første gang i livet og både Pål og jeg synes det er ganske merkelig og forunderlig og tenke på at vi er helt på andre siden av jordkloden. Flyturen fra Singapore til Darwin tok 4 timer og 20 minutter, men det var en tidsforskyvning på1,5 time som virkelig brakte uorden i systemet. 1 og en halv time! Så nå skal vi flytte halvtimer også…. Vi er nå 8,5 timer foran Oslo. 

Darwin er en by som man kan ane har ligget utenfor allfarvei lenge. Grunnlagt midt på 1800-tallet som militær utpost, og etter hvert en viktig utskipningshavn for jernmalm. Under 2. Verdenskrig var byen en viktig flåtebase for de allierte styrkene, noe som fikk japanerne til å gå til et stort bombeangrep i 1942 som la byen i ruiner. Heldigvis var sivile brakt i sikkerhet til Syd-Australia, men allikevel ble mer enn 300 mennesker drept i løpet av angrepet. Siden nesten alle bygninger er fra etter 2. Verdenskrig så gir det byen et litt røft utseende, uten store prangende gamle praktbygg. Følelsen kan minne litt om det sydlige Afrika, et annet sted det britiske imperiet har satt sine spor. Byen har 150000 innbyggere og vi har akkurat hørt at det er 8000 flere menn enn kvinner. Men vår lokale kvinnelige matros hadde følgende å si: «The odds are good, but the goods are odd»

Darwin

Dagen i dag viste seg å være Melbourne Cup Day, et hesteveddeløp som er kjent som «The race that stops a nation». Og vi kan skrive under på at det stemmer! Løpet går 13.30 lokal tid og da hadde mange butikker stengt, folk hadde samlet seg på barer og restauranter (pyntet som under hatteparaden på Øvrevoll) og alle skulle kåre en vinner. Vi ble nødt til å trekke inn på nærmeste pub, ta en lokal øl (Carlton Draught) og bli med på å heie frem vinneren. En sjelden begivenhet at Fru Utaker er på pub, ser hesteveddeløp til lunsj på en tirsdag og er misunnelig på alle som har hatt på hodet. Det ble hest nummer 5, Protagonist for de som hadde satt penger på den. I etterkant har vi hørt at favoritten fra Japan kollapset og døde.

Trafikklysene i Darwin var nesten skremmende. Det tok lang tid før de skiftet og da skiftet de for begge retninger samtidig (for fotgjengere). Det hele skjedde med et «trafikkskrik» som gjorde at man skvatt og hoppet fremover og ut i gaten som en kenguru.

Fish and chips på Korallhavet

Vi var litt usikre på hvilket hav vi egentlig var på (nå tre uker senere vet vi at det er Timor havet), så vi tok et sundowner cruise med middag, Tidevannet i Darwin varierer fra 5-8 meter så det minnet om Bretagne.

Solnedgang over det vi tror er Korallhavet

Dag 5, Onsdag 5.11, Hovedoppgave: Ta toget

Onsdagen opprant med at vi skulle hentes av vår private sjåfør for transport til toget The Ghan som skal ta oss til Alice Springs. Darryll’s Limos hentet oss og det viste seg å være Darryll selv som kjørte. En tvers igjennom hyggelig fyr som snakket uavbrutt under hele turen (Han hadde planlagt tur til Oslo i 2015 viste det seg). Vi ble sikkert avlevert på The Ghan som har sitt navn etter den transportren som ble utkonkurrert av toget, nemlig afghanske kameler. De ble for øvrig sluppet fri i ørkenen etter at de ikke trengtes lenger, og i dag er det 1 million av dem i vill tilstand!

Vi gjør oppmerksom på at påfølgende bilder vil gjøre uopprettilig skade på forventningsnerven for alle senere togturer:

Fra kupe til seng!

Første stopp med toget er i en liten by som heter Katherine. Her er det 41 grader C. Elven som renner igjennom byen har gravd ut en rekke med kløfter som er naturlig oppdemmet slik at det er vann i dem selv under the dry season som akkurat slutter nå (Vi hadde faktisk en times tordenvær om natten i Darwin, som et startskudd på regntiden).

Vi tok en kort båttur på vannet, som endte ved oppdemmingen innerst. Der så vi på noen helleristninger som det lokale Jawoyn folket har laget for bare en 10-12 tusen år siden. De har bodd der i bortimot 50 tusen år, så de er godt kjent… De har nå også fått igjen retten til landet sitt etter en rettsavgjørelse på 80 tallet som bare tok 12 år å gjennomføre. Dessuten har de leid landet tilbake til myndighetene slik at det også er nasjonalpark.

I skrivende stund sitter vi på toget med en GT og blogger. Vi synes vi begynner å få dreisen på dette og nå er det middag.

Blogging på tog

Kenguru

Dette er turen for de hvite kluter. Overalt blir vi møtt med hvite kluter og det fantastiske er at de er iskalde. Selv da vi gikk ombord i bussen etter utflukten i Katherine sto buss sjåføren og la iskalde våte kluter rundt halsen vår. Fantastisk!